Et bilde av Jesus og Maria på et enkelt bord. Ved siden av er det et tent lys. På bildet henger det et kors i gull.

Noen har altere hjemme til ære for en guddom.

Foto av hjemmealter.
Av .
Noen altere er veldig gamle. Dette er altere fra byen Assur i Assyria (cirka 2.400 fvt.)
Fot av altere i terrakotta fra Ishtar-tempelet.
Lisens: CC BY SA 3.0
Et alter mellom høye vegger dekorert i gull. Det er fargerike dekorasjoner på og over alteret. Foran alteret sitter det mennesker på gulvet, vendt mot alteret.

Det finnes altere i de fleste religioner. Alteret på bildet er i Gurdwara, som er sikhenes religiøse samlingssted.

Alteret i Gurdwara Patna Sahib, Patna, Bihar
Lisens: CC BY SA 3.0

Et alter er et bord eller en opphøyd flate som brukes i religiøse seremonier. Det kan være et sted for å gi gaver til en gud (ofring), eller utføre andre ritualer. I kristendommen er alteret et bord som står innerst i kirken, i motsatt ende av hovedinngangen.

Altere kan se forskjellige ut. De kan være små og enkle, eller store og utsmykkede. Alteret er i noen religioner et symbol på at guden er nær. Noen ser på alteret som gudens «trone».

De fleste altere finnes i hellige bygg, for eksempel templer eller kirker. Men altere kan også være ute eller hjemme hos folk.

Historie

Skikken med å bruke altere for å ofre til guder og gudinner er svært gammel. Arkeologer har funnet altere som er mange tusen år gamle.

I kristendommen

I kristendommen er alteret det bordet hvor nattverden blir utført. Alteret er plassert i enden av kirken, i den delen som kalles koret. Ofte ser man rett på alteret når man går inn hovedinngangen i en kirke.

Over alteret henger det ofte en altertavle. Altertavlene kan ha både skrift, bilder og skulpturer. Som regel er det historier fra Bibelen, for eksempel Jesus på korset.

I katolske kirker finnes det flere altere. Alteret som står i koret blir kalt for høyalter. De andre blir kalt sidealtere.

I den ortodokse kirke er alteret plassert bak inkonostasen. Det er en vegg med religiøse bilder. Inkonostasen har tre dører som blir åpnet i løpet av gudstjenesten. Det er bare prestene som kan nærme seg alteret.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Berit S. Thorbjørnsrud
Professor, Universitetet i Oslo