Bodø
| Bodø Bådåddjo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | bodøværing | ||
| Grunnlagt | 1816 | ||
| Adm. senter | Bodø | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 1 395,27 km²[1] 1 310,97 km²[2] 84,3 km²[2] | ||
| Befolkning | 53 638[3] (2026) | ||
| Bef.tetthet | 40,91 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 24 008 | ||
| Høyde o.h. | 12 meter | ||
| Kommunenr. | 1804 | ||
| Målform | Nøytral | ||
| Høyeste topp | Lurfjelltinden (1284,5 moh.)[4] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Odd Emil Ingebrigtsen (Høyre) (2023–) | ||
| Varaordfører | Ida Gudding Johnsen (Venstre) (2023–) | ||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||
 | |||
 Bodø 67°16′59″N 14°22′59″Ø | |||
Bodø[a] er en by og kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Bodø er Nordlands største by og kommune, målt etter antall innbyggere, og er administrasjonssenter i Nordland fylke.
I Nord-Norge har kun Tromsø kommune større folketall, mens Bodø er det mest folkerike tettstedet i landsdelen, etter SSB sin definisjon. Byen Bodø har 43 504 innbyggere per 1. januar 2025[5] og er således kun såvidt større enn Nord-Norges nest største, Tromsø. Bodøregionen dekker kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Den hadde 56 694 innbyggere per 1. januar 2026,[6] og er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.
Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen Salten, som dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. Sørfold ligger nordøst for Bodø, Fauske grenser i øst, Saltdal ligger mot sørvest, mens Beiarn og Gildeskål grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til Steigen over Folda. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Nord for denne ligger Kjerringøy, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger sør i kommunen. Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre.
Bodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder. Da vannet trakk seg tilbake, ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark.[7] Det stabile fisket bidro til at Bodø fikk bystatus 20. mai 1816.[8] Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, slik at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet.[9] Først i 1860-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet. Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og tettbebyggelsen har siden vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs riksvei 80 og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, slik som tettstedsbebyggelsen i Skivika og Løpsmarka. Løding er Bodøs nest største tettsted og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya Tverlandet.
I senere tid har Bodøs næringsliv blitt mindre basert på fiskeri, selv om det fortsatt er en viktig næring, og har gått mer over på forretningsrelaterte bedrifter og administrering. Bodø Næringsforum hadde i 2013 rundt 250 registrerte medlemsbedrifter.[10] Blant de største arbeidsplassene er fylkeskommunen, Nordlandssykehuset og Nord universitet. Bodø er også sete for en rekke nasjonale, regionale og lokale bedrifter innen offentlig og privat sektor, blant annet Statsforvalteren i Nordland, Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Salten Brann IKS.[11][12]
Navn og etymologi
[rediger | rediger kilde]
Navnet Bodø dukket først opp i det 16. århundre som et len under lensherresetet Bodøgård, som ligger om lag tre kilometer sørøst for dagens sentrum, i Bodøsjøen bydel. Det gammelnorske navnet på denne gården var Bodin, som trolig er sammensatt av det gammelnorske boði «båe, undervannsskjær», etter båene i viken utenfor Bodøsjøen, som er gårdens nauststed, og vin, som kan oversettes med «havnegang, eller grasslette». I så fall betyr Bodin «grassletta ved båe-vika». Dette navnet, som ble uttalt «Bådin», med trykk på å-en og tonefall som i «Karin», utviklet seg i folkemålet til Bòddøya («Båddøya»). Bodø er en fordanskning av den formen. En annen etymologisk tolkning kan være at navnet kommer fra ordet Bodeiar, som betyr øya med boder. Øya kan i denne sammenheng tolkes som Bodøhalvøya, mens boder opprinnelig var synonymt med hus. Oversettelsen blir da den bebygde halvøya.[13]
Bodø ligger i grenseområdet mellom det pitesamiske og lulesamiske språkområdet, og har derfor også navn på begge disse språkene. På pitesamisk kalles byen Buvvda, som betyr bod.[14] Navnet viser til salgsaktiviteten på Hundholmen i Bodø. På lulesamisk brukes Bådåddjo.[15] Navnet er en omforming av det norske navnet der endelsen åddjo betyr øy. Det lulesamiske navnet finnes også i en nordsamisk variant Budejju. På kvensk heter byen Putoija.[16]
Naturgitte forhold
[rediger | rediger kilde]Geografi
[rediger | rediger kilde]Bodø, som ligger ytterst på en halvøy ut mot Vestfjorden, har hatt en strategisk viktig posisjon innenfor fiskeriet og kystvirksomheten. Bodø har på den måten blitt et naturlig knutepunkt mellom havet og de omkringliggende grendene. Denne plasseringen bidro også til å gi Bodø kjøpstadrettigheter tidlige på attenhundretallet og var med på å gjøre Bodø til det viktige senteret byen er i dag.
Som resten av Nordland, dominerer fjorder og fjell kommunen, med flate og dyrkbare arealer langs kyststripa, samt i daler skapt av isbreer fra siste istid. I nord avgrenses Bodø av Sørfolda, mens grensen i sør går langs fjellområdene sør for Saltenfjorden-Skjerstadfjorden, som også splitter kommunen geografisk i to deler. Det høyeste punktet er Lurfjelltinden på grensa mot Beiarn kommune i sør. Misværfjorden og Misværdalen utgjør den sørligste delen av kommunen.
Øst for byen deles Bodøhalvøya i to av Vatnvatnet, noe som har skapt en tilnærmet flat dal helt fra Hopen ved Tverlandet og nordover til Sørfjorden. Rett nordøst for Vatnvatnet ligger Heggmovatnet. Det største er Gjømmervatnet, sør i kommunen, mens det bynære Soløyvatnet er nest størst. Området rundt Soløyvatnet er preget av lange og skogkledde åser, som danner Bodømarka, som kan avgrenses mot Rønvik bydel i vest. Dette er et populært friluftsliv- og rekreasjonsområde. Saltstraumen, som er verdens sterkeste tidevannsstrøm, er sør i kommunen. Et kjent motiv er Saltstraumen bru med Børvasstindan i bakgrunnen. Bodø har også verdens tetteste populasjon av havørn.
Geologi
[rediger | rediger kilde]
Bodøs geologiske underlag deles i grove trekk i to. Mesteparten av kommunen er dekt av metamorfe og magmatiske bergarter, mens vi finner unntakene helt øst på kommunens del av Bodøhalvøya, samt Landegode, Helligvær og de andre øyene i [Vestfjorden.[17] Her finner vi i stedet grunnfjell påvirket av den kaledonske fjellkjede,[17] som en gang var en fjellkjede som oppsto ved fjellkjedefolding da Europa og Nord-Amerika kolliderte, for mer enn 400 millioner år siden.[18] Disse to hovedgruppene av bergarter er de som dominerer norskekysten mellom Sogn og Fjordane i sør og Troms i nord.[17]
Mer detaljert består byen og Bodømarka i all hovedsak av glimmerskifer av kalk, mens vi lenger øst på halvøya finner sandstein, ryolitt og gneis, der vi også finner sistnevnte øst på Tverlandshalvøya.[19]
Vestre Tverlandet, Saltstraumen og området sør for dette har mange bergarter. Det er størst forekomst av gneis, granitt og kalkspat.[19]
Skjerstad kommunedel har et mangfoldig geologisk underlag, med bergartene gneis, sedimentære bergarter, kalkspat, granitt og kvartsdioritt.[19]
Nord i kommunen er kvartsitt og kalkglimmerskifer vanligst. Landegode og Helligvær består av ulike innslag av gneis, mens Bliksvær består av granitt.[19]
Klima
[rediger | rediger kilde]
Bodø har et subarktisk maritimt klima, og ligger rett nord for grensen til temperert klima. Klimaet er et av de mer sjeldnere klima, siden lignende klimaer kun finnes langs kysten i Nord-Europa og på sørsiden av Alaska. De fleste områdene med subarktisk klima ligger som oftest i en såpass lang avstand fra kysten at klimaet ikke blir påvirket av havstrømmer og lignende, gjerne mellom 50° og 70°N. Dette gir lange og kalde vintre, og korte, men varme somrer. Det spesielle subarktiske maritime klimaet gir mildere somre, og en vintertemperatur ikke langt under null grader slik at jordbruk er fysisk mulig i regionen på grunn av Golfstrømmen.
Bodø er kjent for sin sterke vind. Vinden kommer vanligvis fra vest og sørvest, før den treffer Bodø. Unntaket er om vinteren, da østavind dominerer rundt halvparten av årstiden. Fallvind er også et kjent fenomen ved de bratte fjellstupene rundt om i kommunen. Statistikk viser at det er mest vind i Bodø om høsten og vinteren, mens våren og sommeren er mer vindstille. Januar er den måneden med mest kuling og storm, mens juli måned er i motsatt ende av skalaen.
Bodø ligger nord for polarsirkelen og har midnattssol i perioden 30. mai til 12. juli, selv om hele solskiven er over horisonten ved midnatt i perioden 3. juni til 8. juli. Lyse netter, som er definert når solskiven er under 18 grader under horisonten, finnes i perioden 2. april til 10. september.
Bodø har offisielt ikke mørketid, men fjell sørvest for byen gjør at solen er borte i perioden 1. desember til 10. januar. De to sistnevnte datoene er anslått, og kan variere fra år til år. Grunnen til at Bodø har midnattssol, men ikke mørketid, er på grunn av lysbrytningen gjennom atmosfæren. Brytningen av sollyset sørger for at lyset bøyes. Selv om sola er under horisonten, vil den lyse på Bodø.[20]
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Demografi
[rediger | rediger kilde]
Bodø kommune hadde 53 135 innbyggere pr. 2. kvartal 2022[21] og et areal på 1 393 km², hvorav 83 km² er ferskvann.[22] Dette gir en befolkningstetthet på 38 innbyggere per kvadratkilometer, noe som gjør Bodø til den fjerde tettest befolkede kommunen i Nordland.[22] Tettstedet Bodø har 43 504 innbyggere pr. 1. januar 2025[5] og er det største i Nord-Norge. Tettstedet Bodøs areal er på 15,07, som gir en befolkningstetthet på 2 887 innbyggere per kvadratkilometer. Blant Norges 50 største tettsteder er Bodø det fjerde tettest befolkede tettstedet, etter Oslo, Tromsdalen, Trondheim og Tromsø.[23]
Befolkningen i tettbebyggelsen utgjør 91 % av kommunens innbyggertall. I tillegg til tettstedet Bodø finnes det to andre tettsteder i kommunen. Disse er Løding og Løpsmarka, med henholdsvis 3 270 og 2 286 innbyggere pr. 1. januar 2025[5]. Det tidligere administrasjonssenteret i Skjerstad kommune, Misvær, var tidligere også regnet som et tettsted med 232 innbyggere (2012). Frem til 2024 var også Saltstraumen regnet somm tettsted.
Sentrumsoner
[rediger | rediger kilde]De fem sentrumssonene i tettstedet Bodø, bykjernen, Flatvoll, Stormyra, nord på Alstad og Mørkved bydelssenter, utgjør tilsammen 0,81 km²,[24] og har et innbyggertall på 2 084 personer,[24] som gir en befolkningstetthet på 2 573 innbyggere per kvadratkilometer. Dette ligger rett over gjennomsnittet i tettstedet Bodø som helhet, men er langt under landsgjennomsnittet på befolkningstetthet i sentrumssoner.[25] Der er snittet, per 2003, 3 548 innbyggere per kvadratkilometer,[25] noe som betyr at Bodø sentrum og de andre sentrumssonene i liten grad har preg av stor boligbebyggelse, og at det meste av bebyggelsen finnes i bydelene. I de samme sentrumssonene er det registrert 1 091 bedrifter, med tilsammen 7 049 sysselsatte.[24]
Pendling
[rediger | rediger kilde]
Bodø har både buss- og jernbaneforbindelse til de omkringliggende kommunene, samt flyforbindelse til de norske storbyene og de fleste nordnorske lufthavnene. Dette gjør at Bodø egner seg både for inn- og utpendling og for forretningsreiser. De fleste som pendler inn i kommunen, kommer fra Fauske kommune. Videre følger Gildeskål, Meløy og Saltdal kommuner.
Bydeler og bylandskap
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Bydeler i Bodø og Indre og ytre by i Bodø
Bodø er delt inn i 14 bydeler. To av disse ligger i tettstedet Løpsmarka, men blir, på grunn av sin beliggenhet rett utenfor bygrensene, medregnet som byen. Bodø deles også inn i indre og ytre by. Det finnes to definisjoner. Ifølge den ene definisjonen deles Bodø inn i to større geografisk avskilte deler, kalt satellitter. Da blir den vestre satellitten hvor sentrum ligger, kalt indre by, mens den østlige satellitten kalt ytre by. I denne definisjonen regnes sentrum og de tre bydelene Vestbyen, Østbyen og Rønvik. Den andre definisjonen tar hensyn til hva som er forstadsområder, og hva som ikke er det. Slik blir Rønvik bydel ekskludert fra indre by, og tilhører i stedet ytre by.
Ytre by kan deles inn i tre enheter. Dette er ytre nord, ytre sør og ytre øst. Blir Rønvik medregnet i ytre by, regnes den til ytre nord, sammen med Skivika og Løpsmark bydel, som ligger i tettstedet Løpsmarka. Ytre sør består av Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen Øvre Hunstadmoen og Nedre Hunstadmoen bydeler, mens ytre øst er Hunstad, Mørkved og Støver bydeler. Disse skillene er skapt etter hvilken skolekrets ungdomsskolene bruker, for eksempel følger ytre øst grensene til Hunstad ungdomsskoles skolekrets. I Ytre sør er det Alstad ungdomsskole og Bodøsjøen barne- og ungdomsskole, mens i ytre nord ligger det tre barne- og ungdomsskoler. Indre by, uten Rønvik, har to barneskoler og én ungdomsskole.
Arkitektur
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Arkitektur i Bodø
Mye av bebyggelsen i Bodø sentrum, Østbyen og Vestbyen består av 40-, 50- og 60-tallsbebyggelse, siden hele Bodø by måtte bygges opp igjen etter bombingen under andre verdenskrig. I bykjernen er det en blanding av rekkehus av tre, til murhus og til tietasjes høyblokker. I de østre sentrumsstrøkene består gatene av rekkehus, fra tre til fem etasjer, med små butikker og boliger over. Bygårdene begynner å dominere sentrum ved Bodø stasjon, som selv er et fredet murhus. Større butikkjeder finnes i strøket, og gågata Storgata (Bodø) fører med seg paviljonger, benker og over fem etasjes store bygårder. Vest for torget ligger Glasshuset og kjøpesenter som Koch og Glasshuspassasjen.
I bydelen Rønvika, som ble omgjort fra store jordbruksområder til boligfelt på under et tiår, har mye 70- og 80-tallsbebyggelse. Enda er ikke hele Rønvikjordene oppspist av boligene, og de sørøstre delene av bydelen domineres av terrassehus og blokker. På Vollen er det rekkehus og villaer, mens det lenger vestover er mer villastrøk, og enkelte leiligheter og rekkehus. På Reinsletta og i Myrvoll er det tidlig 60-tallsvillaer, men det bygges store blokker i nyere deler. Flatvoll har blitt et bydelssentrum med butikker og restauranter, mens Rønvikleira er industri-, havn- og jernbaneområder, selv om det også er innslag butikker, varehus og blokker. Omtrent hele Rønvika er trehus, unntatt Rønvikleira, som er mer moderne i stilen.
Stormyra er et bisentrum og drabantby, med varehus, kjøpesentrer og verksteder, der mye av arkitekturen i de vestlige strøkene er 90-talls, husene bygd enkle og praktiske, og mye i én eller to etasjer. I de østlige strøkene ligger mange moderne kjøpesentrer som er bygget eller oppusset det siste tiåret, og som har en moderne arkitektur, med glatt og plank veggdekke.
Grønnåsen bydel har mange rekkehus oppført på slutten av 1990-tallet eller tidlig 2000-tall. Bydelen er kjent for sine mange identiske hus i de østre strøkene, hvor det er rekkehus og villaer side om side. Alle hus har møner, er av tre og er bygget i sveitserstil.
Store deler av bydelen Hunstad har identiske hus, i fargene blå, hvit, gul, grønn og rød. Husene er av tre, har flate tak og er kubeformet, med enkle annekser. Bygningene ble oppført midt på 1970-tallet. Lenger nord i bydelen er det rekkehus i en enklere 90-tallsarkitektur av tre, med enkelte villaer. På Mørkved og Støver er det for det meste eneboliger og rekkehus fra 90-tallet. I og rundt universitetsområdet, samt mange av de nyere nabolagene i disse bydelene har innslag av blokkbebyggelse.
Utdanning
[rediger | rediger kilde]
Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privat gymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmennlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970. Da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi/administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning.
Høgskolesenteret i Nordland ble etablert i 1986 gjennom en sammenslåing av Nordland distriktshøgskole og siviløkonomutdanningen. Det endret navn til Høgskolen i Bodø i 1994 ved en ytterligere sammenslåing av lærerutdanningen. Den 1. januar 2011 fikk høgskolen universitetsstatus, og ble til Universitetet i Nordland (UiN). Den 1. januar 2016 ble det slått sammen med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag til Nord universitet, med hovedsete i Bodø.
I 1997 åpnet Politihøgskolen i Bodø, som har avdelinger i Oslo, Kongsvinger og Stavern. Politihøgskolen er lokalisert sammen med Nord universitet, på Mørkved, omtrent 8 km utenfor Bodø sentrum.
Det finnes en privat skole i Bodø, St. Eystein katolske skole, som er den eneste katolske skolen i Salten, og den fjerde katolske skolen i Norge. Det er en barne- og ungdomsskole lokalisert i Vestbyen, rett ved St. Eysteins katolske kirke. Den øvrige utdannelsen i byen er drevet av kommune, fylke eller stat. I bydelen Bodøsjøen ligger Alberthaugen ungdomsskole for vanskeligstilt ungdom.
I 2021 var det til sammen 6 248 elever i den offentlige grunnskolen i Bodø kommune.
De to fylkeskommunale videregående skolene i Bodø er Bodø og Bodin videregående skole.
Massemedia
[rediger | rediger kilde]
Bodøs største er dagsavisa Avisa Nordland, som kommer seks dager i uka, og har hovedkontor i Sentrum Øst i Bodø, med eget trykkeri på Stormyra. Avisa er lokalavis for hele Salten, selv om mesteparten av nyhetene kommer fra Bodøregionen. Avisa Nordland, eller AN, ble stiftet 18. februar 2002 etter at Nordlands Framtid og Nordlandsposten ble slått sammen.
Andre aviser er månedsmagasinet Bodø Nu, som deles ut til alle husstander. Avisas viktigste inntektskilde er annonser. Bodø Nu gir også ut nettavisen bodonu.no. Nor´sia er ei avis for bydelene i Ytre nord og Nordstrand, og kommer ut hvert kvartal. Rønvikavisa har også blitt utgitt av Rønvik skole i de nordlige strøkene i bydelen Rønvik, under skiftende navn.
NRK Nordlands hovedkvarter ligger i Bodø og har egne lokaler i sentrum[27]. NRK Nordland har lokalsendinger på TV tre ganger per dag[28] og radiosendinger flere ganger om dagen[29].
Radio 3 Bodø er den største lokalradioen i Bodø og også den eldste nåværende mediebedriften i byen. Radioen ble stiftet i 1997 etter at Radio 1 la ned sin lokalsatsing og Bodø var den første som forlot franchisekonseptet. Radio 3 Bodø eies delvis av Avisa Nordland og holder til i samme lokaler som avisen.[30]
Offentlige etater og institusjoner
[rediger | rediger kilde]
Bodø er sete for en rekke etater og institusjoner. Byen var tidligere hovedsete for Bodø politidistrikt (1984–2002), og deretter for Salten politidistrikt (2002–2015). Siden 1. januar 2016 er det hovedsete for Nordland politidistrikt.[11] Også Salten tingrett er lokalisert i Bodø som også har regelmessige rettssaker for Hålogaland lagmannsrett, med hovedsete i Tromsø.[31] Det interkommunale selskapet Salten Brann IKS, som har ansvar for beredskaps-, forebyggings- og feiertjenesten i totalt ni kommuner,[32] og med 24 brannstasjoner.[33] Et annet interkommunalt selskap, som dekker de samme ni kommunene som Salten Brann IKS, er Iris Salten. Avfalls- og renovasjonsselskapet har sine fire administrasjoner lokalisert på Vikan, 16 kilometer øst for Bodø sentrum.
Som fylkets største by og fylkeshovedstad huser Bodø Fylkeshuset og Sentralforvalteren i Nordland. Bodø domkirke har administrasjonen i Sør-Hålogaland bispedømme, i Den norske kirke. Bispedømmet ble opprettet i 1952 og dekker Nordland. Bodø har også nasjonale etater, der Luftfartstilsynet er mest kjent.[34] Det arbeider 4.500 personer i Bodø kommune.[35]
Helsevesen
[rediger | rediger kilde]
Nordlandssykehuset HF har størstedelen av sin administrasjon lokalisert i det somatiske sykehuset, som går under navnet Nordlandssykehuset, i Bodø. Byens psykiatriske sykehus, Rønvik sykehus, ligger ved Langåsen i Rønvik bydel, rundt tre kilometer øst for sentrum.
Helse Nord RHF er Nord-Norge og Svalbards regionale helseforetak, og har sin administrasjon i Bodø. Helse Nord RHF er en av fire regionale helseforetak, eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Nord eier de offentlige helseforetakene og sykehusene i Nord-Norge og Svalbard, samt Sykehusapotek Nord. Bodø huser også Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS,[36] bedre kjent som Luftambulansetjenesten, som holder til i Jakhelln brygge.
Tilsammen er det 12 private og offentlige legesentre og legekontorer i Bodø, i tillegg til to andre utenfor bygrensene i Bodø kommune. Legevakta i Bodø, som ikke er medregnet i listen over legesentre og legekontorer, holder til i Bodø Spektrum to kilometer sørøst for sentrum. Et interkommunalt overgrepsmottak tjener de elleve nordlandskommunene Bodø, Fauske, Steigen, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Sørfold, Hamarøy, Meløy, Værøy og Røst.
Kirker og religiøse forhold
[rediger | rediger kilde]
Bodø domprosti er delt inn i åtte Sokn i Bodø kommune, Bodø, Bodin, Rønvik, Innstranden, Kjerringøy, Misvær, Skjerstad og Saltstraumen. I tillegg ligger Tverlandet kirke i Saltstraumen sokn. Hovedkirka for Bodø domprosti er Bodø domkirke, som også er hovedkirka for soknet Bodø og Sør-Hålogaland bispedømme.
I Vestbyen ligger St. Eysteins katolske kirke, som også har den private barne- og ungdomsskolen St. Eystein katolske skole. Kirka ligger i Tromsø katolske stift, og har ansvar for kommunene i Salten, i tillegg til kommunene Rødøy, Værøy og Røst.
Metodistkirken ble revet i 2006. På stedet ble det bygget et sjuetasjes leilighetskompleks hvor metodistene har eget seremonirom. Ved rivingen av kirka i 2006 hadde metodistene i Bodø kun 24 medlemmer.
Bodø Frikirke er ei kirke i bydelen Rønvika. Den har egen menighetsbarnehage, som flyttet inn i moderne lokaler på Flatvoll i 2011.
Forsvaret
[rediger | rediger kilde]
Bodø har en sterk tilknytning til Forsvaret, og da spesielt til Luftforsvaret. Byen huser flere viktige nasjonale luftfartsinstitusjoner, slik som Luftfartstilsynet, som er Norges tilsynsmyndighet innen sivil luftfart. Bodø hovedflystasjon er Norges største militære flystasjon. Her finnes også 132 Luftving med 331 og 332 skvadroner, samt luftvernbataljon. Stasjonsgruppe Banak ved Lakselv lufthavn, Banak tilhører også luftvingen. Stasjonen har omtrentlig 800 tilsatte. Avinor har sin kontrollsentral for Midt- og Nord-Norge lokalisert ved den