Branngrav
Branngrav er en relativt vanlig funnkategori i nordisk arkeologi. Den dĂžde ble kremert enten i et bĂ„l som siden ble tildekket, eller sĂ„ ble asken og restene av den dĂžde plassert â med eller uten urne â i en grav. Gravgaver ble som regel brent med kroppen, men ble enkelte ganger lagt ned i graven etter kremeringen.[1]
Tradisjonelt har skikken med branngraver blitt regnet som kjennetegnet for overgangen mellom eldre og yngre bronsealder, det vil si omkring 1100 f.Kr. Nyere forskning viser imidlertid at man begynte Ă„ kremere de dĂžde noe fĂžr dette. Noen av de eldste branngravene i Norge er fra de store gravfeltene i Ăstfold; Hunnfeltene i Fredrikstad og Opstadfeltet i Sarpsborg.[2]
Se ogsÄ
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- â Branngrav. (2015, 31. desember). I Store norske leksikon. Hentet 16. mars 2017.
- â Norgeshistorie.no, Lene Melheim, «Tro og makt i graven». Hentet 16. mar. 2017.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved Ă„ utvide den.
Autoritetsdata
