Hopp til innhold

Gallmidder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gallmidd»)
Gallmidder
Gallmidd (Aculus tetanothrix) pÄ blad av en seljeart (Salix alba).
Nomenklatur
Eriophoidea
PopulĂŠrnavn
gallmidder
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseEdderkoppdyr
OrdenMidd
GruppeTrombidiformes
Økologi
Antall arter ? i verden
1&011 i Europa,
? i Norge
Habitat pÄ planter og trÊr
Utbredelse hele verden
Inndelt i

Gallmidder (Eriophyoidea) er en gruppe med edderkoppdyr innen ordenen midder, de har det til felles at de er parasitter som lever av og i planter og trĂŠr, hvor de danner galler.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Gallmidder har bare fire bein, selv om de tilhĂžrer edderkoppdyrene. Andre midder og resten av edderkoppdyrene har som voksne Ă„tte bein.

Like bak beina har de pÄ undersiden av kroppen forplantningsorganene (genetialia). Formering kan vÊre ukjÞnnet (partenogenese) eller kjÞnnet (hanner og hunner). Hanner er ofte i mindretall og utgjÞr bare noen prosent av individantallet.

Gallmidder er svÊrt smÄ, bare 0,1-0,3 millimeter lange. For- og bakkropp er vokst sammen, slik at det ikke er noe tydelig skille mellom kroppsavsnittene. Kroppen er vanligvis langstraktog rund med tydelig markering mellom hvert ledd. Antall ledd har betydning ved artsbestemmelse. Hos de galledannende artene er den pÞlseformet og uten et ryggskjold. Mens den er mer kjegleformet og har et ryggskjold, hos de frittlevende gallmiddene.

Munndelene er sugende og kan stikke hull pÄ plantens bladceller.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Gallmidder er herbivorne, det vil si at de lever pÄ og av levende planter. De suger ut plantesaft fra bladenes epidermiceller. Mange av artene er spesialisert til Ä leve pÄ en planteart, eller innen en planteslekt.

Overvintringen er i sprekker i bark og i knopper. Antall arter som overlever vinteren er fÄ, men Þker raskt utover sommeren. Varmt og fint vÊr utover sommeren kan fÞre til at individantallet blir svÊrt stort.

To grupper

[rediger | rediger kilde]

Galmidder deles inn i to grupper etter levevis.

  • Galledannende gallmidder – sprĂžyter inn et vekstregulerende stoff i plantens epidermicelle, dette gjĂžr at plantens vekst blir pĂ„virket, slik at planten utvikler galler. Galler utvikles som et resultat av et samspill mellom planten og gallmidden. De enkelte arter har ulike slike vekstregulerende stoff og det gjĂžr at artene har ulike galler. Gallene fĂ„r spesielle former eller farger og dette er nyttig ved artsbestemmelse.
    • Gallmidd lager kuleformede, pungformede eller hornformede galler, ofte i plantens skudd eller blomsterknopp. Gallmidden lever ganske beskyttet i de hule gallene, som er ofte er Ă„pne pĂ„ undersiden.
    • Filtmidd lager filtgaller, stĂžrre eller mindre hĂ„rfiltflekker pĂ„ bladene. Epidermercellene er innvendig omdannet til smĂ„ hĂ„r, disse stĂ„r sĂ„ tett at de ligner pĂ„ filt, hvor gallmidden suger plantesaft. Disse hĂ„rcellene kan vĂŠre spisse, jevnt tykke, klubbformet, soppformet eller ha ulik farge.
  • Frittlevende gallmidder – lever utenpĂ„ plantens blad, ofte pĂ„ undersiden, mellom plantens naturlige hĂ„rlag. Disse gallmiddene danner ikke galler.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Gallmidder er leddyr og vokser ved hudskifte. Gallmidder legger egg som utvikler seg til en seksbeint larve. Deretter fĂžlger ett eller flere hudskifte, stadier, hvor de blir mer og mer lik de voksne individene.

Sykdomsspredere

[rediger | rediger kilde]

Gallmidder har noen arter som overfĂžrer smitte i form av sykdom. SolbĂŠrgallmidd er en slik art.

Systematisk inndeling / europeiske arter

[rediger | rediger kilde]

Systematisk er gallmidder plassert i den store gruppen Acariformes, som omfatter 300 familier og over 30 000 beskrevne arter.

Treliste

Se ogsÄ

[rediger | rediger kilde]

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gallmidder&oldid=23965907»