Komse

Svensk samekvinne med barn i komse, samisk bærevogge som består av en båtformet, uthult trestokk overtrukket med reinsskinn som danner en kalesje over hodeenden.

Foto: Borg Mesch, fra juninumret av National Geographic 1917

28-årig samisk kvinne med barn i komse på ryggen. Foto fra Tuorpon sameby i Jokkmokk kommune i Lappland i Sverige 1868

Skoltesame mor med barn i komse

«Lapper med ski, pelsjakker og barn i kurver på vei til dåp i kirken». Fra Olaus Magnus' verk om folkeliv i Norden (1555). Ryggkurvene kan være komser eller neverkonter.

Komse er ei tradisjonell samisk bærevugge, eller ryggvugge, som kan bæres på ryggen, pakkes i sleden eller henges i taket i lavvoen.

Samisk bærevugge

En komse er lagd av en uthult trestamme som er trau- eller båtformet og breiere øverst enn nederst. Denne er trukket med barket reinskinn og utstyrt med en faststående kalesje av barket skinn som er spent over bøyde trespiler ved hodeenden. Fra forkanten på kalesjen går det sterke, vevde bånd og snorer ned til fotenden som tar av for støt under bæring og reiser. I komsen ligger barnet snørt omhyggelig ned i kluter og fine skinn av reinkalv, hare eller lam. Det innsvøpte barnet hviler på et underlag av hvitmose eller lange, myke reinhår fra njávvi, altså fra halshårene på reinsdyret, samt på tørket knusk fra morknet bjørk. Barnet kan derfor også være ute i sterk kulde. En komse med barn kan fraktes i pulk eller kløv, henges opp på en grein eller stilles på ende ned i snøen mens mora gjør arbeidet sitt.

Gammel samisk tro omhandlet at det nyfødte barnet var spesielt utsatt for overnaturlige krefter og at de underjordiske kunne forsøke å bytte ut menneskebarnet med sitt eget, en bytting. Sølv har tradisjonelt vært ansett som et kraftig middel mot underjordiske og samene kunne utsmykke komsen med sølv, henge en sølvring, sølvskje eller en komsekule over komsen. Komsekule, som er en kule laget av sølv, tradisjonen fikk de gjennom handel med folk i sør, der den i middelalderen ble brukt som et smykke mot sykdom som pest. Overtroen med byttinger over hele Europa.

Samiske navn

• Nordsamisk: gietkka
• Skoltesamisk: ǩiõtkâm
• Enaresamisk: kietkâm
• Pitesamisk: gietkam

• 
  Komse fra Namdalen laget av en uthulet trestamme forsterket med et bøyleformet trestykke i hodeenden og dekket av garvet skinn og sydd med senetråd
• 
  Svensk komse
• 
• 
• 

Liknende bærbare vogger

• 
  Navajobaby i tradisjonell cradleboard («vuggebrett») i Window Rock i Arizona i USA i 1936.
• 
  Inuitfamilie 1917 i tradisjonelle drakter av skinn og med et lite barn i skinnpose på ryggen.

  Foto: National Geographic

Andre betydninger

Ordet komse kan også brukes om en øse.

Komse kan dessuten betegne et eldre fartøy som i fasong likner en jekte, er udekket, råseilsrigget, brei og rundbygd, oftest tverr i akterenden. Slike ble brukt i ulike størrelser i Troms fra 1700-tallet til innpå 1900-tallet for å frakte varer og som føringsbåt i fisket.

Se også

• Pulk, båtformet slede eller kjelke til vinterskyss, tradisjonelt med rein
• Vugge
• Kont, avstivet bærekurv til å ha på ryggen
• Barnevogn
• Reiving, svøping av spedbarn

Eksterne lenker

• (en) Gietkka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Film om å lage en samisk komse (1973)