Lee Dixon
| Lee Dixon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1964 (62 år)Manchester | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
| Utdannet ved | Wilmslow High School | ||
| Far | Roy Dixon | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Idrettsgren(er) | fotball | ||
| Høyde | 178 centimeter | ||
| Posisjon | Back | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År | Klubber | ||
| 1980–1982 | Burnley | ||
| Klubber* | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1982–1984 | Burnley | 4 (0) | |
| 1984–1985 | Chester City | 57 (1) | |
| 1985–1986 | Bury | 45 (6) | |
| 1986–1988 | Stoke | 71 (5) | |
| 1988–2002 | Arsenal | 458 (25) | |
| Landslag** | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1989–1992 | England B | 4 (0) | |
| 1990–1999 | England | 22 (1) | |
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 29. juli 2025. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 29. juli 2025. | |||
Lee Michael Dixon (født 1964) er en engelsk ekspertkommentator og tidligere profesjonell fotballspiller for Arsenal. Han har 22 kamper for det engelske landslaget.
Hans far, Roy Dixon, var målvakt for Manchester City, men det var i klubben Burnley han startet fotballkarrieren. Han fikk noen få kamper på seniornivå, før han meldte overgang til Chester City. Etter halvannen sesong der gikk han videre til Bury, før han meldte overgang til Stoke,[1] hvor han umiddelbart gjorde inntrykk i et defensivt partnerskap med Steve Bould. Dette ble lagt merke til av Arsenalmanager George Graham i en Ligacup-kamp mellom Arsenal og Stoke i november 1987. To måneder senere signerte Dixon en avtale med Arsenal. Bould kom etter fem måneder senere.[1] Den påfølgende sesongen vant Arsenal sin første ligatittel på 18 år, med Dixon som fast forsvarsspiller. Han var en fast del et suksessrikt Arsenallag fram til han la opp som profesjonell spiller i 2002. I tiden i Arsenal vant Dixonfire ligamesterskap, tre FA-Cuper og en Cupvinnercup. Han var en del av Årets lag i England (PFA Team of the Year) to ganger - i sesongene 1989/1990 og 1990/1991. Han la opp etter at Arsenal sikret The Double i 2001/2002-sesongen - lagets andre med Dixon på laget. Da han avsluttet fotballkarrieren hadde Dixon spilt på 91 av de 92 banene i The Football League i England – alle unntatt Craven Cottage i London.
Etter fotballkarrieren han Dixon arbeidet som ekspertkommentator og spaltist, samt gjort veldedighetsarbeid.
Klubbkarriere
[rediger | rediger kilde]Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Født i Manchester og som sønn av den tidligere Manchester City-målvakten Roy Dixon, var Dixon Manchester City-supporter under oppveksten.[2] Han startet sin profesjonelle karriere i de lavere divisjoner. Da han var ferdig på skolen i 1980, begynte han i Burnley som læregutt. Han fikk proffkontrakt i 1982 for derette å sigere for Chester City (hvor han opplevde å havne helt nederst i ligasystemet i 1983/1984-sesongen), Bury og senere Stoke. Dixon imponerte på Stoke, da han spilte høyreback i 50 kamper i løpet av sesongen 1986/1987 og scoret tre mål. I 1987/1988 spilte han 38 kamper og scoret to mål.[3] Han signerte for førstedivisjonsklubben Arsenal i januar 1988 for 375 000 pund og ble senere gjenforent med forsvarsmakker i Stoke, Steve Bould.[3]
Arsenal
[rediger | rediger kilde]Den 29. januar 1988 kjøpte George Graham Dixon fra Stoke etter at landslagsspilleren og høyrebacken Viv Anderson dro til Manchester United.[4]
Det tok litt tid før Dixon fikk fast plass på laget, men da Kenny Sansom forlot klubben vinteren 1988/1989, ble han en fast del av en forsvarsrekke bestående av ham, Nigel Winterburn, Tony Adams, Martin Keown og Steve Bould.[5] Dixon tok drakt nummer 2 - et nummer han beholdt resten av tiden i Arsenal.
Dixon la opp som aktiv spiller i en alder av 38 år, etter å ha vunnet «The Double» i 2002. Dixon spilte 458 ligakamper og scoret 25 mål for klubben.
Internasjonal karriere
[rediger | rediger kilde]Dixon debuterte på England i april 1990, i en treningskamp før fotball-VM, mot Tsjekkoslovakia. Han spilte bra, men han fikk ikke være med i VM-troppen siden han var tredjevalg på backplassen, bak Gary Stevens og Paul Parker. Etter VM valgte imidlertid Englands nye manager Graham Taylor Dixon foran de to andre. Dixon svarte med å score et mål på Wembley i sin sjette landskamp - en viktig kvalifiseringskamp til fotball-EM i 1992 mot Irland.[6] Kampen endte 1–1.
Skader og trenerbytter gjorde senere at Dixon ikke spilte landskamper på fem år, men i januar 1999 tok den midlertidige landslagstreneren Howard Wilkinson Dixon med i troppen igjen,[7] og han fikk spille i 0–2-tapet mot Frankrike.[8] Dixon endte med 22 landskamper, men han deltok ikke i noen internasjonale turneringer.
Mediakarriere
[rediger | rediger kilde]Etter fotballkarrieren han Dixon arbeidet som ekspertkommentator og spaltist. Han startet karrieren hos BBC, hovedsakelig i programmene Match of the Day og Football Focus, før han flyttet til ITV Sport sommeren 2012. Fra 2013 har han vært kommentator sammen med Arlo White i NBCs sendinger fra Premier League i USA.[9] Han har også gjort veldedighetsarbeid sammen med den tidligere rugbyspilleren Lawrence Dallaglio i et sykkelritt for veldedighetsarrangementet Sport Relief, som samlet inn over 986 000 pund.
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Dixon har investeringer i restaurantbransjen, inkludert The Mediterranevm at Bray, i Berkshire.[10]
I 2010 ble han «fullstendig hekta» på sykling, etter at vennen Lawrence Dallaglio overtalte ham til å delta i «The Dallaglio Cycle Slam» - et sykkelritt for veldedighetsformål.[11] Etter dette har han syklet fast to-tre ganger i uka.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Emery, David (1994). Gunning for Glory (på engelsk). Simon and Schuster.
- ↑ Lee, Dixon (16. oktober 2010). «Lee Dixon: Overweight Johnson and slowing Carragher give Liverpool a real problem at the back» (på engelsk). The Independent. Besøkt 14. oktober 2010.
- 1 2 Matthews, Tony (1994). The Encyclopaedia of Stoke City (på engelsk). Lion Press. ISBN 0-9524151-0-0.
- ↑ «woolwicharsenal» (på engelsk). 1. april 2022.
- ↑ «Lee Dixon On The Arsenal, Highbury, And Hillsborough» (på engelsk). goonerholic.com. 8. november 2017. Besøkt 7. april 2020.
- ↑ England v Republic of Ireland - Euro Qualifier - 1991 YouTube
- ↑ «Dixon gets a late call-up» (på engelsk). The Irish Times. 9. februar 1999. Besøkt 19. september 2020.
- ↑ «England - International Results 1995-1999 - Details» (på engelsk). RSSSF. Besøkt 6. mars 2019.
- ↑ «Everything You Need to Know About NBC's Coverage of the Premier League» (på engelsk). 23. april 2013.
- ↑ «Lee Dixon on haute cuisine» (på engelsk). The Observer. 28. januar 2010. Besøkt 14. juni 2010.
- ↑ World Cup 2010: Lee Dixon on two wheels in South Africa, BBC News, 10. juli 2010 (video)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lee Dixon – Transfermarkt
- (en) Lee Dixon – FIFA
- (en) Lee Dixon – UEFA
- (en) Lee Dixon – FBref
- (en) Lee Dixon – national-football-teams.com
- (en) Lee Dixon – WorldFootball.net
- (en) Lee Dixon – Soccerbase.com
- (en) Lee Dixon – FootballDatabase.eu
- (en) Lee Dixon – EU-Football.info
- (en) Lee Dixon – PlaymakerStats.com
- Burnley career stats
