Beijing

Beijing
北京市 – Běijīng Shì; Forkortet: 京 – Jīng
	; Kart over Kina. Beijing er merket i rødt.
Land	Folkerepublikken Kina
Status	Hovedstad; Byprovins
Ligger ved	Yongding He; Qing River; Wenyu River
Oppkalt etter	hovedstad
Hovedstad	Tongzhou
Tidssone	UTC+8
Postnummer	100000
Retningsnummer	10
Areal	16 800 km²
Befolkning	19 612 368 (2010)
Bef.tetthet	1 167,4 innb./km²
Etniske grupper	Han (95 %); Mandsjuer (2 %); Hui (2 %); Mongoler (0,3 %); Andre (0,7 %)
Språk	Jin, mandsjuisk, Beijingdialekt
Høyde o.h.	43 meter
Nettside	www.beijing.gov.cn/
	Politikk
Ordfører	Chen Jining (2017-)
	Posisjonskart
	; Beijing; 39°54′15″N 116°24′27″Ø
	Beijing på Commons

Beijing^[a] er hovedstaden i Folkerepublikken Kina. Byen har vært Kinas hovedstad siden oktober 1949 og også før det i en rekke perioder, sammenlagt i over 600 år. Nå er den også en av Folkerepublikken Kinas fire byprovinser, hvilket vil si at byen er direkte underlagt staten i likhet med landets provinser. Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 京 for Jing (brukt bl.a. på bilskilt).

Hovedstaden hadde 21 893 095 innbyggere ved utgangen av 2020. I selve bykjernen bodde pr. 1. januar 2007 7,6 millioner personer. I Beijings totale forvaltningsområde (hele byprovinsen) bodde 17,43 millioner, av disse var 12,03 millioner registrert som faste innbyggere, mens 5,4 millioner var midlertidig bosatte (liudong rénkou). Det er også noen millioner kinesiske arbeidere fra andre provinser der og som ikke har botillatelse i byen.

Beijing er Kinas politiske og kulturelle sentrum, mens Kinas mest folkerike by, Shanghai, fremdeles kan sies å være landets økonomiske sentrum, i skarp konkurranse med Hongkong. Gjennom sin lange historie har Beijing opparbeidet en variert og enestående kulturarv. Mest kjent er Tiananmen (Den himmelske freds port) ved Den himmelske freds plass og keiserpalasset og templene i Gugong (Den forbudte by), som siden 1987 har stått på UNESCOs liste over Verdens kulturarv. På verdensarvlisten står også for eksempel

[1]

[a]