Hopp til innhold

Sextette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sextette
Generell informasjon
UtgivelsesÄr
  • 3. mars 1978 (1978-03-03) (USA)
Prod.landUSA
Lengde91 min.
SprÄkEngelsk
Bak kamera
RegiKen Hughes
Produsent
  • Daniel Briggs
  • Robert Sullivan
  • Harry Weiss
ManusforfatterHerbert Baker
Basert pÄSextet 
av Mae West
MusikkArtie Butler
SjeffotografJames Crabe
KlippArgyle Nelson jr.
Foran kamera
Medvirkende
Prod.selskapCrown International Pictures
Eksterne lenker
Mae West snakker etter premieren.

Sextette er en amerikansk romantisk musikalkomedie fra 1978, regissert av Ken Hughes og produsert av Briggs and Sullivan. I hovedrollene spiller Mae West, Timothy Dalton og Dom DeLuise. Filmen handler om en legendarisk skuespillerinne som mÄ redde verdensfreden pÄ bryllupsnatten sin. Manus er skrevet av Herbert Baker, basert pÄ teaterstykket Sextet, skrevet av Mae West.

Filmen ble dÄrlig mottatt, bÄde blant kritikerne og publikum.

Den legendariske amerikanske skuespillerinnen Marlo Manners har akkurat giftet seg med britiske sir Michael Barrington i London, hennes sjette ektemann. De sjekker inn pÄ et luksuriÞst hotell for Ä tilbringe bryllupsnatten. PÄ samme hotellet foregÄr det en fredskonferanse der verdens mektigste menn mÄ komme til enighet. Den russiske delegaten, Alexei Andrejev Karanskij, som er Marlos tidligere ektemenn, er lite samarbeidsvillig og krever et mÞte med sin ekskone. Marlo har tidligere jobbet for de amerikanske styresmaktene med Ä blidgjÞre mektige menn fra alle verdenshjÞrner, og gÄr med pÄ et siste oppdrag. Hun er imidlertid svÊrt forelsket i sin nye ektemann og tillater derfor ikke Alexei Ä bli altfor amorÞs. Han blir likevel i et langt bedre humÞr etter mÞtet med ekskonen.

Marlo har lest inn alle opplevelsene sine, med bÄde ektemenn og andre mektige menn, pÄ kassett, men manageren hennes, Dan Turner, overtaler henne til Ä kvitte seg med den. Han tar pÄ seg oppgaven, men kassetten havner i stedet pÄ avveie. Til slutt er det Michael som finner den og leverer den til kokken som skal lage maten til delegatene. Da delegatene oppdager kassetten, og blir enige om Ä spille den, innser de at Marlo vet sÄ mye snuskete om hver og en av dem at de ikke har noe annet valg enn Ä komme til enighet. Marlo pÄ sin side finner ut at Michael er en britisk agent. Da hun endelig har tid til Ä tilbringe bryllupsnatten med han, har han sjekket ut av hotellet og skal seile med bÄten sin. Hun fÞlger etter og de kan endelig tilbringe natten sammen.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Innspillingen var preget av store utsettelser grunnet stadige endringer i manuset.[1] PÄ grunn av disse endringene, gikk West med pÄ Ä fÄ replikkene sine lest opp gjennom en mikrofon som var skjult i parykken hennes.[2] Til tross for de daglige problemene, var West fast bestemt pÄ Ä fullfÞre filmen.[2] Likevel slet hun, ifÞlge regissÞr Ken Hughes, med desorientering, dÄrlig hukommelse og Ä ta imot instruksene hans.[2] I tillegg gjorde det dÄrlige synet hennes det vanskelig Ä navigere seg rundt pÄ settet. Hughes begynte derfor Ä filme West fra livet og opp, for Ä skjule produksjonsassistentene som krabbet rundt pÄ gulvet mens de viste henne veien.[3]

  • «Marlo's Theme» fremfĂžrt av Van McCoy
  • «Love Will Keep Us Together» fremfĂžrt av Mae West og Timothy Dalton
  • «Honey Pie» fremfĂžrt av Dom DeLuise
  • «After You've Gone» fremfĂžrt av Mae West
  • «Happy Birthday Twenty One» fremfĂžrt av Mae West
  • «Next Next» fremfĂžrt av Alice Cooper

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble dÄrlig mottatt, bÄde blant kritikerne og publikum.[4] Variety lot seg ikke imponere og kalte filmen «ond, unÞdvendig og for det meste en direkte umorsom musikalkomedie».[5] Vincent Canby i The New York Times var ogsÄ negativ og mente filmen var et «freak show». Han latterliggjorde West og mente hennes innsats var «en svak etterligning av en personlighet som ikke var sÄ interessant for 45 Är siden heller».[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Watts, Jill (2003). Mae West: An Icon in Black and White. Oxford University Press US. s. 309. ISBN 0-195-16112-2.
  2. 1 2 3 Watts, Jill (2003). Mae West: An Icon in Black and White. Oxford University Press US. s. 310. ISBN 0-195-16112-2.
  3. ↑ Clarke, Gerald (22. mai 1978). «At 84 Mae West Is Still Mae West». Time. Arkivert fra originalen . BesĂžkt 22. oktober 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. august 2013. BesĂžkt 22. oktober 2009.
  4. ↑ Kashner, Sam; Macnair, Jennifer (2003). The Bad & the Beautiful: Hollywood in the Fifties. W. W. Norton & Company. s. 336. ISBN 0-393-32436-2.
  5. ↑ «Review: ‘Sextette’». Variety. 1. januar 1978.
  6. ↑ Canby, Vincent (8. juni 1979). «Screen: Mae West, 87, Does an Encore:Trying for 6th Marriage». The New York Times.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]