Hopp til innhold

Tjeneste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alternativ betydning: Tjeneste (frekvensforvaltning)

Tjeneste er omsetning av det som ikke er varer, for eksempel omsetning gjennom å utføre arbeid eller omsetning av immateriale rettigheter (salg av programvare, tjene penger på innhold i sosiale medier) [1]

En tjeneste kan være ett telefonabonnement, en undervisningstime eller en bilreparasjon. Profesjonelle leverandører av spesielle faglige tjenester, er håndverkere, installatører, verkstedpersonell, advokater, arkitekter, rådgivende ingeniører og andre konsulenter. Mange tjenester innebærer direkte kontakt mellom kunden og produsenten.[2] Tjenester innebærer ofte lite standardisering og mye tilpasning til kundens spesielle behov. Typisk for tjenester sammenlignet med varer er at tjenester ikke kan lagres og adskilles fra kunden: En vare kan anskaffes på et tidspunkt og forbrukes senere eller selges videre til andre.[3]

Profesjonelle leverandørers tjenesteytelser skjer mot betaling bl.a. kalt vederlag, honorar, salær. Andre typer tjenester forutsetter også ofte monetær betaling.

Innenfor EU og EØS reguleres levering av tjenester ved tjenestedirektivet.[4]

I en mer dagligspråklig betydning kan «å gjøre noen en tjeneste» bety at du utfører noe positivt for en annen uten å forvente noe i gjengjeld, men fordi du synes at du bør eller må gjøre det. Å gjøre en tjeneste kan også være å gjøre noe ene og alene for å være vennlig, hyggelig, hjelpsom, imøtekommende eller positiv på forskjellige måter.

Service, engelsk for tjeneste, er et mye brukt ord i Norge, men med en utvidet betydning. Service kan være den positive måten du forventer å bli behandlet på, eller service kan være en enda mer positiv måte å bli behandlet på enn det du hadde ventet deg. Service i sistnevnte forstand kan sies å være differansen mellom opplevelse og forventning.

Service er ofte:

  • Smile, møte blikket og si hei
  • Fleksibilitet
  • Kommunikasjon
  • Velvilje
  • Kvalitet
  • Kvantitet
  • Samsvar med forventninger

Dårlig service er ofte:

  • Avvik mellom kroppslig og verbal kommunikasjon
  • Avvik i kvalitet
  • Ensporede tjenesteytere
  • Enhver opplevd service som er lavere en forventet service

God service er ofte:

  • Samsvar mellom markedsføring og virkelighet (holde hva du lover)
  • Kvalitet levert over tid
  • God kommunikasjon, uten usikkerhet etc. (et profesjonelt inntrykk)
  • Opplevd fleksibilitet
  • Enhver opplevd service er høyere enn forventet service

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) - Kapittel 3. Merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 6. juli 2026.
  2. Grönroos, Christian (1993). «An Applied Service Marketing Theory». European Journal of Marketing (på engelsk). Besøkt 3. mai 2020.
  3. Vargo, Stephen L.; Lusch, Robert F. (1. mai 2004). «The Four Service Marketing Myths: Remnants of a Goods-Based, Manufacturing Model». Journal of Service Research. 4 (på engelsk). 6: 324–335. ISSN 1094-6705. doi:10.1177/1094670503262946. Besøkt 3. mai 2020.
  4. Berg, Jon Knut (28. mars 2020). «tjenestedirektivet». Store norske leksikon. Besøkt 3. mai 2020.