årelating

Hemokromatose er en tilstand hvor det hoper seg opp jern i kroppen. Overskuddet av jern blir lagret blant annet i lever, hjerte og hormonkjertler og kan gi skader i disse organene. Om lag 80 prosent av alle årelatingene som behandling utføres i dag på pasienter med hemokromatose.

Et vanlig tappevolum er 500 milliliter blod, som normalt inneholder om lag 250 milligram jern. Dette gir en lett anemi, som kroppen erstatter ved å øke produksjonen av røde blodceller. Denne produksjonen trenger jern som hentes fra kroppens jernlagre.

Ved å gjenta årelatingen omtrent hver 14. dag reduseres jernlagrene gradvis til de blir normale. Dette kan ta flere år hvis jernlagrene er store. Når jernlagrene har blitt normale, fortsettes det med årelating cirka hver tredje måned for å motvirke ny økning. Behandlingen utnytter kroppens naturlige reguleringssystemer. Det er en effektiv, ufarlig og billig måte å redusere økte jernlagre på. Blod som tappes fra pasienter med hemokromatose kan brukes til blodtransfusjon.

Polycytemi er en sykdom der antallet røde blodceller er for høyt, og påvises ved at hemoglobinverdien er for høy. Dette kan ha mange årsaker som må utredes nærmere. Behandlingen vil oftest være å redusere antall røde blodceller ved å tappe blod regelmessig. Behandlingen vil fortsette så lenge pasienten har tendens til økt produksjon av røde blodceller. Avhengig av årsak er også annen behandling aktuell.

Porfyria cutanea tarda er en sjelden medfødt sykdom som gjør at huden blir skjør og får blemmer på solutsatte områder. Sykdommen utvikler seg hvis det er rikelig tilgang på jern i kroppen, og de fleste pasienter har et moderat forøket jernlager. Sykdommen kan behandles ved å redusere jernlagrene i kroppen til et minimum ved årelating. Dette er ofte tilstrekkelig til å fjerne symptomene, men noen pasienter må ha tilleggsbehandling. Behandling med årelating er sesongbetont, og er ofte ikke nødvendig om vinteren når soleksponeringen er lav.

Ved påsying av fingre og andre kroppsdeler (retransplantasjon) blir blodigler brukt til lokal årelating. Et problem de første dagene etter slik påsying er at sirkulasjonen blir dårlig. Det blir stuvning av væske og blod, og det lages små blodpropper. Dette hindrer tilhelingen, og den påsydde fingeren kan avstøtes. Når blodigler biter, skiller de ut hirudin, et stoff som gjør at blodet ikke levrer seg. Blodiglen vil ta opp blodet som har samlet seg i den påsydde delen. Trykket minker og groforholdene blir betydelig bedre. Blodiglen utfører en lokal årelating som er vanskelig å få til på annen måte og den kan suge opptil ti milliliter blod. Denne behandlingen ble tatt i bruk i Norge fra midten av 1980-tallet.