Blodgiving er en form for årelating. En nål stikkes inn i en vene i albuen. Blodet føres gjennom en slange til den mørke posen som ligger på gulvet. Ved håndleddet er det ofte en liten pose med blod. Blodet i denne brukes til å undersøke blant annet blodgiverens hemoglobin.
Årelating
Lisens: CC BY SA 3.0

Årelating er å tappe blod fra kroppen. Denne behandlingen brukes i dag mot noen få diagnoser. Årelating har vært brukt som behandling i over 4000 år, men det er først de siste 80 årene at behandlingen har hatt et kunnskapsbasert medisinsk grunnlag.

Faktaboks

Også kjent som

blodtapping, venesectio, phlebotomi

Det utføres i dag årlig mer enn 10 000 årelatinger som behandling ved norske sykehus. I tillegg tappes det blod fra et stort antall blodgivere.

Årelating er den eldste behandling som fortsatt brukes i moderne medisinsk behandling.

Teknikk og utstyr

Blodet tappes i en pose som ligger på en vippe. Vippen tilter hele tiden fra den ene til den andre siden slik at blodet blandes med legemidler som hindrer at det koagulerer. Vippen brukes hvis blodet skal lagres for senere transfusjon.
Pose med blod på vippe
Av /NTB.

Årelating foregår ved at man stikker hull på en blodåre i albuen med en steril nål. Blodet renner gjennom nålen og videre i en slange som fører blodet til en pose av plast. I løpet av 15–20 minutter har det rent 0,5 liter blod ned i posen og tappingen avsluttes.

Prinsippet for metoden er det samme som tidligere, men det utføres mer hygienisk og med mer egnet redskap og materiale. Metoden er billig, ufarlig og uten vesentlige bivirkninger. Samme metode brukes når blodgivere tappes for blod.

Sykdommer som behandles med årelating

Tidligere ble årelating brukt som behandling for svært mange ulike sykdommer og tilstander. Etter hvert som naturvitenskapelig basert medisinsk forståelse vokste frem på 1900-tallet med detaljert kunnskap blant annet innen biokjemi, fysiologi og genetikk, ble det slutt på årelating ved alle de «gamle» sykdommene.

Årelating ble tatt i bruk som behandling for hemokromatose og polycytemi på 1940–tallet og 1950-tallet, mens årelating ved porfyria cutanea tarda ble gradvis etablert fra rundt 1985. Hensikten med årelating som behandling i dag er enten å redusere jerninnholdet eller antallet røde blodceller i kroppen.

Hemokromatose

Hemokromatose er en tilstand hvor det hoper seg opp jern i kroppen. Overskuddet av jern blir lagret blant annet i lever, hjerte og hormonkjertler og kan gi skader i disse organene. Om lag 80 prosent av alle årelatingene som behandling utføres i dag på pasienter med hemokromatose.

Et vanlig tappevolum er 500 milliliter blod, som normalt inneholder om lag 250 milligram jern. Dette gir en lett anemi, som kroppen erstatter ved å øke produksjonen av røde blodceller. Denne produksjonen trenger jern som hentes fra kroppens jernlagre.

Ved å gjenta årelatingen omtrent hver 14. dag reduseres jernlagrene gradvis til de blir normale. Dette kan ta flere år hvis jernlagrene er store. Når jernlagrene har blitt normale, fortsettes det med årelating cirka hver tredje måned for å motvirke ny økning. Behandlingen utnytter kroppens naturlige reguleringssystemer. Det er en effektiv, ufarlig og billig måte å redusere økte jernlagre på. Blod som tappes fra pasienter med hemokromatose kan brukes til blodtransfusjon.

Polycytemi

Polycytemi er en sykdom der antallet røde blodceller er for høyt, og påvises ved at hemoglobinverdien er for høy. Dette kan ha mange årsaker som må utredes nærmere. Behandlingen vil oftest være å redusere antall røde blodceller ved å tappe blod regelmessig. Behandlingen vil fortsette så lenge pasienten har tendens til økt produksjon av røde blodceller. Avhengig av årsak er også annen behandling aktuell.

Porfyria cutanea tarda

Porfyria cutanea tarda er en sjelden medfødt sykdom som gjør at huden blir skjør og får blemmer på solutsatte områder. Sykdommen utvikler seg hvis det er rikelig tilgang på jern i kroppen, og de fleste pasienter har et moderat forøket jernlager. Sykdommen kan behandles ved å redusere jernlagrene i kroppen til et minimum ved årelating. Dette er ofte tilstrekkelig til å fjerne symptomene, men noen pasienter må ha tilleggsbehandling. Behandling med årelating er sesongbetont, og er ofte ikke nødvendig om vinteren når soleksponeringen er lav.

Blodigler ved retransplantasjon

Hirudo medicinalis, blodigle. Foto fra: Amossen, Öland, Sverige

Boks med to blodigler fra Norsk medisinaldepot.
Blodigler
Lisens: CC BY SA 3.0

Ved påsying av fingre og andre kroppsdeler (retransplantasjon) blir blodigler brukt til lokal årelating. Et problem de første dagene etter slik påsying er at sirkulasjonen blir dårlig. Det blir stuvning av væske og blod, og det lages små blodpropper. Dette hindrer tilhelingen, og den påsydde fingeren kan avstøtes. Når blodigler biter, skiller de ut hirudin, et stoff som gjør at blodet ikke levrer seg. Blodiglen vil ta opp blodet som har samlet seg i den påsydde delen. Trykket minker og groforholdene blir betydelig bedre. Blodiglen utfører en lokal årelating som er vanskelig å få til på annen måte og den kan suge opptil ti milliliter blod. Denne behandlingen ble tatt i bruk i Norge fra midten av 1980-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg