Faktaboks

Dolly Parton
Dolly Rebecca Parton
Uttale

pa:tn

Født
19. januar 1946, Locust Ridge, Tennessee, USA
Død
25. august 2026, Nashville, Tennessee, USA
Dolly Parton i 2014
Av /Getty.

Dolly Parton var en amerikansk sanger og låtskriver. Hun skrev flere klassikere i skjæringspunktet mellom pop og country. Blant de mest kjente er «Jolene», «I Will Always Love You», «Coat of Many Colors» og «9 to 5». Hennes omfattende og anerkjente musikalske produksjon, unike scenetekke og utstråling og ikoniske, hyperfeminine image gjorde henne til en av de største kjendisene i den amerikanske underholdningsindustrien overhodet.

Parton sto også bak fornøyelsesparken Dollywood og drev veldedig arbeid gjennom organisasjonen Dollywood Foundation.

Parton var gift med asfaltøren Carl Dean fra 1966 til hans død i 2025. De fikk ingen barn.

Musikalsk stil og image

Dolly Parton var kjent for en særegen karisma og humor og opptrådte mye på TV.
Dolly Parton i et TV-intervju i 1989
Av /Getty .

Dolly Parton var en sopran med skarp country twang,det vil si nasal klang og amerikansk sørstatsdialekt. Sangteknikken var gammelmodig til popsanger å være, med framtredende vibrato og portamento typisk for countrysangere. Som countrysanger hadde hun ofte en sart og introvert sangstil, men i pop-repertoaret sang hun kraftigere ballader og uptempo-låter.

Hun hadde et kristent livssyn og ga ut to gospelalbum: The Golden Streets of Glory (1971) og Precious Memories (1999).

Som låtskriver hadde hun særlig hatt suksess med lavmælte og inderlige ballader, men hun hadde også en del mer ironiske og humørfylte sanger, alltid med et folkelig perspektiv.

Siden tidlig i karrieren opptrådde Parton mye på TV. Opptredenen var ofte preget av sjarm og selvironi, som bidro til hennes vedvarende popularitet.

Parton hadde et tydelig konstruert camp image, med stor blond parykk, mye sminke og kirurgisk forstørrede bryster. Dette imaget brøt til dels med idealer om autentisitet i country. Likevel beholdt hun troverdighet innen countrymiljøet, blant annet på grunn av det høye kunstneriske nivået hun holdt. Dessuten kom ironien i hennes framtoning sjelden til uttrykk i musikken.

Karriere

De tidlige årene

Parton vokste opp i en fattig familie i Appalachia som den fjerde av tolv barn. Faren var bonde og anleggsarbeider. Hjemmefra var Parton kjent med den tradisjonelle folkemusikken i regionen, som er preget av britisk repertoar i arkaiske former. Denne musikken danner mye av countrymusikkens røtter. Av hennes søsken har også Stella Parton og Randy Parton hatt countryhits.

Gjennom onkelen Bill Owens hadde hun også en kobling til den moderne countryindustrien, og allerede som 18-åring reiste hun i 1964 til Nashville for å jobbe som sanger og låtskriver. I samarbeid med Owens skrev hun flere mindre countryhits, men hun sang ikke country selv de første årene. Først da sangeren Bill Phillips nådde høyt på countrylistene med Parton/Owens-sangen «Put It Off Until Tomorrow» i 1966, lot plateselskapet henne gi ut countryplater.

På slutten av 1960-tallet ble hun kjent som duo med den etablerte stjernen Porter Wagoner, og hun medvirket på hans TV-program The Porter Wagoner show i 1967–1973.

1970-tallet

Mot slutten av 1970-tallet orienterte Dolly Parton seg mot en crossover-stil som blandet country og popmusikk.
Dolly Parton i 1976
Av /Getty.

Fra 1970 var Parton mer vellykket som soloartist enn i duett med Wagoner, og de avsluttet samarbeidet i 1974. Fra denne perioden tidlig på 1970-tallet kommer hennes to mest kjente sanger, «I Will Always Love You» og «Jolene». Sangene er eksempler på stilen som kalles Nashville Sound, det vil si den polerte stilen som rådet i Nashville fra 1950-tallet. Sangene har tydelige røtter i den eldre countryen med et enkelt melodisk og harmonisk språk som bygger på både blues og den britiske folkesangtradisjonen, men har et velprodusert og mykt lydbilde. Den skiller seg fra både eldre old time og honky-tonk, og fra den alternative outlaw-stilen som vokste fram på 1970-tallet.

Mens outlaw-musikerne fant en ny retning for country ved å nærme seg rock, var Dolly Parton en av de fremste representantene for dem som heller la seg nærmere mainstream popmusikk. Sammen med artister som John Denver og Olivia Newton-John definerte hun en ny crossover-stil som blandet country og pop. Partons utgivelser fra slutten av 1970-tallet og gjennom 1980-tallet var laget for å lykkes både på countrylistene og Billboards generelle salgslister. Denne typen crossover-hits hadde forekommet mellom countrylistene og poplistene lenge, men det var nytt at artistene peilet seg spesifikt inn mot denne delen av markedet.

1980-tallet

Dolly Parton var kjent for sitt hyperfeminine image.

Dolly Parton fikk sine største crossover-hits på begynnelsen av 1980-tallet, og både «9 to 5» (1981) og «Islands in the Stream» (1983, med Kenny Rogers, skrevet av Bee Gees) nådde førsteplass på både poplistene og countrylistene i USA samtidig. Sammenliknet med Nashville Sound-sangene fra ti år tidligere er dette større produksjoner med mer rytmisk driv, funky blåserstøt og en mer fyldig sangstemme. Etter dette toppunktet solgte Partons plater gradvis dårligere gjennom tiåret, før det kom enda en nyorientering i 1987 med det kritikerroste albumet Trio sammen med Emmylou Harris og Linda Ronstadt. Dette albumet var tradisjonell country og bidro til å markere Parton som en seriøs countryutøver etter årene med pop crossover.

Samtidig som Partons beste år som låtskriver gikk mot slutten tidlig på 1980-tallet, brukte hun tiåret til å virkelig befeste seg som en karakter i amerikansk underholdningsindustri. Hun spilte i filmen 9 to 5 (1980), der hun også skrev og sang tittellåta (som ble nominert til Oscar-prisen), og flere andre komediefilmer. Også «Travelin' Thru» fra 2005-filmen Transamerica ble Oscar-nominert. Mest kritikerros fikk hun for sin rolle i dramafilmen Steel Magnolias (1989). Fornøyelsesparken Dollywood (i Pigeon Forge i Tennessee) åpnet i 1986, og hun var også ofte å se på TV, som skuespiller, sanger og programleder.

1990-tallet

Både suksessen med den tradisjonelle Trio og stilistiske endringer innen samtidig countrymusikk gjorde at Dolly Parton holdt seg til den tradisjonelle stilen gjennom 1990-årene, med flere utgivelser med bluegrass. Hennes bluegrass-trilogi består av albumene The Grass Is Blue (1999), Little Sparrow (2001) og Halos & Horns (2002). Hun spilte også inn mange covere av sanger fra 1960- og 1970-årene.

Whitney Houstons coverversjon av «I Will Always Love You» (1992) ble en av tidenes mestselgende singler og Houstons signaturlåt. Parton vant også en Grammy for en nyinnspilling av samme låt med Vince Gill i 1995. Hun skrev den som en farvelsang til sin gamle duettpartner Porter Wagoner.

Etter 2000

Dolly Parton var gudmor og nær venn til popsangeren Miley Cyrus, som er datter av countrystjernen Billy Ray Cyrus.
Dolly Parton og Miley Cyrus under Grammy-utdelingen i 2019
Av /Getty.

Fra 2000-tallet dreide en stor del av Partons virke seg om en mytologisering av gullalderen på 1970- og 1980-tallet. Til dette hører musikalversjonen av 9 to 5 (2008), samleboksen Dolly (2009) og den løst biografiske filmen Dolly Parton's Coat of Many Colors (2015). Hun medvirket også på yngre artisters coverversjoner av hennes klassikere, blant annet «Jolene» (2016) med vokalgruppen Pentatonix. I 2025 kom den biografiske jukeboksmusikalen Dolly: A True Original Musical, og i 2026 åpnet et Dolly Parton-museum i Nashville.

Parton ga også ut flere album med nye sanger etter 2000. Disse fikk gode anmeldelser og solgte godt, men hadde ikke den samme kulturelle påvirkningen som sangene fra 1970- og 1980-årene.

Sosialt engasjement og veldedig arbeid

Dolly Parton drev veldedig arbeid gjennom store deler av karrieren og ble anerkjent for sitt sosiale engasjement.

I 1988 grunnla hun den ikke-kommersielle organisasjonen Dollywood Foundation, som først skulle bedre skolegangen til barn i fylket hun vokste opp i, Sevier County i Tennessee. Virksomheten ble utvidet med Dolly Parton's Imagination Library, som sender ut én bok i måneden til småbarn for å bidra til å øke leselysten.

Dollywood Foundation bidrar også til Røde Kors, hiv/aids-rammede, et kreftsenter i Sevierville og andre sykehus. Under koronapandemien bidro Parton til utvikling av Moderna-vaksinen.

Blant andre saker hun støttet med veldedighet, var dyrevelferd, ofre for skogbranner og orkaner og kampen for likekjønnet ekteskap.

Dolly Parton i Norge

Countrystjerner har ofte mindre suksess utenfor USA enn andre amerikanske musikere, og dette gjaldt lenge også for Dolly Parton. Under gullalderen på 1970- og 1980-tallet var det bare «Islands in the Stream» som kom på VG-lista da den kom ut. Hun var likevel et kjent navn blant norske fans av country. Hennes eneste konsert i Norge på denne tiden var i Chateau Neuf i 1978.

I årene som gikk, etablerte Parton seg som en sentral figur i populærkulturen, også i Europa. Den driftige merkevarebyggingen gjorde at også det norske og europeiske publikumet etter hvert ble kjent med sangene hennes, og neste gang hun spilte i Norge i 2007, holdt hun utsolgte konserter i flere byer. Suksessen ble gjentatt i flere runder, og hun ble et populærkulturelt ikon også i Norge. I 2014 spilte Parton for andre gang i Oslo Spektrum.

Diskografi

Soloalbum

  • Hello, I'm Dolly (1967)
  • Just Because I'm a Woman (1968)
  • In the Good Old Days (When Times Were Bad) (1969)
  • My Blue Ridge Mountain Boy (1969)
  • The Fairest of Them All (1970)
  • The Golden Streets of Glory (1971)
  • Joshua (1971)
  • Coat of Many Colors (1971)
  • Touch Your Woman (1972)
  • My Favorite Songwriter, Porter Wagoner (1972)
  • My Tennessee Mountain Home (1973)
  • Bubbling Over (1973)
  • Jolene (1974)
  • Love Is Like a Butterfly (1974)
  • The Bargain Store (1975)
  • Dolly (1975)
  • All I Can Do (1976)
  • New Harvest…First Gathering (1977)
  • Here You Come Again (1977)
  • Heartbreaker (1978)
  • Great Balls of Fire (1979)
  • Dolly, Dolly, Dolly (1980)
  • 9 to 5 and Odd Jobs (1980)
  • Heartbreak Express (1982)
  • Burlap & Satin (1983)
  • The Great Pretender (1984)
  • Real Love (1985)
  • Rainbow (1987)
  • White Limozeen (1989)
  • Home for Christmas (1990)
  • Eagle When She Flies (1991)
  • Slow Dancing with the Moon (1993)
  • Something Special (1995)
  • Treasures (1996)
  • Hungry Again (1998)
  • Precious Memories (1999)
  • The Grass Is Blue (1999)
  • Little Sparrow (2001)
  • Halos & Horns (2002)
  • For God and Country (2003)
  • Those Were the Days (2005)
  • Backwoods Barbie (2008)
  • Better Day (2011)
  • Blue Smoke (2014)
  • Pure & Simple (2016)
  • I Believe in You (2017)
  • A Holly Dolly Christmas (2020)
  • Run, Rose, Run (2022)
  • Rockstar (2023)

Med Porter Wagoner

  • Just Between You and Me (1968)
  • Just the Two of Us (1968)
  • Always, Always (1969)
  • Porter Wayne and Dolly Rebecca (1970)
  • Once More (1970)
  • Two of a Kind (1971)
  • The Right Combination/Burning the Midnight Oil (1972)
  • Together Always (1972)
  • We Found It (1973)
  • Love and Music (1973)
  • Porter 'n' Dolly (1974)
  • Say Forever You'll Be Mine (1975)
  • Porter & Dolly (1980)

Med andre

  • Once Upon a Christmas (1984, med Kenny Rogers)
  • Trio (1987, med Emmylou Harris og Linda Ronstadt)
  • Honky Tonk Angels (1993, med Loretta Lynn og Tammy Wynette)
  • Trio II (1999, med Emmylou Harris og Linda Ronstadt)
  • Smoky Mountain DNA: Family, Faith and Fables (2024, Dolly Parton and Family)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Svein Askheim

...og filantrop via Dollywood Foundation.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg