Faktaboks

Kurilene
russisk: Kurilskije Ostrova japansk: Chishima-retto
Uttale

kurilene

Kurilene ligger på en midthavsrygg i Stillehavet og er svært utsatt for jordskjelv.
Kart over Kurilene
Kartdata ©2025 Google, TMap Mobility, INEGI.
Lisens: Brukerspesifisert

Kurilene er en vulkansk øygruppe, og mange vulkaner er aktive. Her har Sarysjev-vulkanen på Matua utbrudd i 2009.

NASA.
Lisens: CC BY 2.0

Kurilene er en øyrekke i Stillehavet som tilhører Russland. Kurilene strekker seg fra Kamtsjatkahalvøya i Russland og Hokkaido i Japan. Den består av 30 store og en rekke mindre øyer, til sammen 15 600 km².

De største øyene er fra sør Kunasjir (japansk: Kunashiro), Iturup (japansk: Etorofu), Urup og Paramusjir (japansk: Paramoshiri). Rundt 20 000 mennesker er bosatt på hele øygruppa (2021).

Den nederlandske sjøkapteinen Martin Heritzoon de Vries var den første europeeren som dokumenterte sitt besøk på Kurilene i 1643. I 1697 nådde en russisk ekspedisjon under ledelse av Vladimir Atlassov de nordlige delene av øygruppa. Øygruppa var da befolket av 3000–3500 ainoer.

De sørlige øyene kom etter hvert under japansk herredømme og de nordlige under russisk. Japan fikk i 1875 alle øyene, mot at Russland fikk hele øya Sakhalin. Etter andre verdenskrig måtte Japan likevel avstå øygruppen til Sovjetunionen, og den japanske befolkningen ble evakuert. Japan krever fortsatt at de tre sørligste øyene tilbakeleveres.

Natur

For mer enn 9000 år siden skapte et enormt vulkanutbrudd en stor kaldera på sørenden av Onekotanøya i Kurilene. I dag bærer kalderaen navnet Tao-Rusyr.

Kurilene er en del av den østasiatiske foldesonen, en fjellkjede dekket av havet så bare toppene står opp. Flere av disse er aktive vulkaner. Langs yttersiden ligger den dype, men smale Kurilergropen. Øyene har høye fjell som når over snøgrensen. Høyeste topp er vulkanen Alaid helt i nord, med en topp på 2339 moh.

Klimaet er kaldt og fuktig med mye tåke om sommeren. På Simusjir er middeltemperatur i kaldeste måned (februar) −5 °C, i varmeste måned (august) 11 °C. Årlig nedbørmengde er 1460 mm, med august–oktober som den mest nedbørrike perioden.

Kurilene er yngleplass for Stellers sjøløve, og det forekommer tallrike sjøfuglarter, blant annet lommer, ender, måker og 13 arter alkefugler. Øyene har for det meste løvskog, i sør bambus. De opprinnelige innbyggerne, ainoene, døde ut før 1945.

Næringsliv

Næringslivet er basert på fiske og fangst på hval og sel og andre pelsdyr. I sør ligger det store fiskehermetikkfabrikker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg