Laokoon

Laokoon er en trojansk prest i gresk mytologi som er spesielt kjent fra den hellenistiske statuen Laokoongruppen, der han fremstilles mens han og sønnene hans blir drept av to store slanger.

Beretningen om Laokoon vises først til i eposet Iliupersis om Trojas fall fra 700-tallet fvt, som er bevart i sammendrag av Proklos fra 400-tallet evt. Her blir Laokoon og den ene av hans to sønner drept av to drager idet trojanerne har besluttet å ta den berømte trojanske trehesten inn i byen sin på slutten av trojanerkrigen. Æneas tar dette som et farlig omen og flykter fra byen.

Ifølge Sofokles’ tapte tragedie om ham er Laokoon en prest for Apollon som bryter sitt guddommelige løfte om sølibat ved å gifte seg og få to sønner. Bakkhylides og mange andre senere kilder viser også til myten. Ifølge den mest kjente versjonen advarer Laokoon sine landsmenn mot å tro at den trojanske hesten er en gave fra grekerne til gudene. Han foreslår at i stedet for å føre trehesten inn i Troja, bør de brenne den eller styrte den i havet. Apollon setter stopp for Laokoons oppfordring ved å sende to mektige slanger inn fra havet. Akkurat idet Laokoon er iferd med å foreta en ofring, slynger de seg om ham og hans to unge sønner, og kveler dem til døde. I Vergils Æneiden er Laokoon prest for Poseidon, som følgelig også er herre over sjømonstrene som dreper ham og sønnene. Noen kilder viser til at slangene etterpå blir forvandlet til to menn.

Den mest kjente kunstneriske fremstillingen er Laokoongruppen, laget av Agesandros fra Rhodos, Athenodoros og Polydoros omtrent 150 fvt, som ble gjenoppdaget i 1506 og nå er i Vatikanmuseet. En annet kjent fremstilling er et veggmaleri i Casa del Menandro i Pompeii. Den antikke skulpturen av Laokoon og hans to sønner i kamp med slangene inspirerte Gotthold E. Lessing til sitt verk om billedkunstens og diktekunstens virkemidler og begrensning (Laokoon, oder über die Grenzen der Malerei und Poesie, 1766).