Nevada

Nesten hele Nevada ligger innenfor det avløpsløse, ørkenaktige Great Basin, ‘Store basseng’, karakteristisk med sine mange nord–sør-gående fjellkjeder (2500–3500 moh.) med flate bassenger imellom. Grensen mot California følger stort sett fjellkjeden Sierra Nevada. Delstatens høyeste fjell, Boundary Peak (4005 moh.), ligger på sørvestgrensen i White Mountains, en nordlig utløper av Sierra Nevada. I Snake Range lengst i øst når Wheeler Peak 3982 meter over havet. Coloradoelven følger Nevadas sørøstgrense gjennom en serie kunstige reservoarer (blant annet Lake Mead), mens Humboldtelven krysser delstaten fra øst til vest til den tørker ut ved Carson Sink.

Klimaet er utpreget kontinentalt med mye sol og for det meste mindre enn 250 millimeter nedbør i året. Middeltemperatur i Las Vegas (665 meter over havet) lengst i sørøst er 6 °C i januar og 32 °C i juli, mens Reno (1340 meter over havet) har –1 °C i januar og 20 °C i juli. Årlig nedbørmengde er henholdsvis 100 og 190 millimeter. I fjellene vokser barskog, ellers har Nevada busksteppevegetasjon.

Området der Nevada ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet paiute, shoshoni og mohave. I dag bor en del av urbefolkningen i delstatens reservater.

Etter de store sølv- og gullfunnene ved Virginia City i 1859 økte folketallet raskt gjennom innvandring fra andre deler av USA. Etter hvert kom det også innvandrere fra blant annet Storbritannia, Irland og andre deler av Europa.

Legaliseringen av hasardspill og byggingen av Hooverdammen på begynnelsen av 1930-tallet la grunnlaget for varig økonomisk fremgang og sterk befolkningsvekst. De neste tiårene økte folketallet i perioder raskere enn noen annen delstat i USA.

Siden 1970-tallet har innvandring fra særlig latinamerikanske land bidratt til en mer sammensatt befolkning. Det bor også betydelige grupper med afroamerikansk og asiatisk bakgrunn i delstaten. En stor andel av befolkningen bor i urbane områder. De største byene er Las Vegas, Henderson og Reno.

Turisme, industri, handel og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Nevadas økonomi. Etter legaliseringen av gambling på begynnelsen av 1930-tallet har turisme utviklet seg til å bli den viktigste næringen i delstaten. Særlig Las Vegas og Reno tiltrekker seg mange besøkende med sine kasinoer, hoteller og næringslivskongresser. Siden 1990-tallet har også teknologibasert virksomhet fått større betydning for næringslivet.

Gruvedrift har lange tradisjoner i delstaten, og Nevada er en av USAs største produsenter av gull og sølv. I tillegg utvinnes det blant annet litium, kobber og andre mineraler. Industrien omfatter blant annet produksjon av maskiner, elektronikk og næringsmidler. Etter andre verdenskrig har også forsvarsrelatert virksomhet fått stor betydning for økonomien. Nevada National Security Site ligger i den sørlige delen av Nevadaørkenen og brukes blant annet til forskning og testing knyttet til kjernevåpen.

Jordbruket er i stor grad avhengig av kunstig vanning og foregår særlig i elvedalene. Det dyrkes blant annet høy, hvete, bygg, poteter og ulike typer grønnsaker. Husdyrhold av særlig storfe er en viktig del av landbruket.

Nevada har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. De største er University of Nevada, Reno (grunnlagt i 1874) og University of Nevada, Las Vegas (1957). Universitetene er knyttet til forskning innen blant annet teknologi og medisin.

Nevada har en av de delstatsøkonomiene i USA som er mest knyttet til tjenesteytende næringer, særlig turisme. Inntektsnivå per capita har over lengre tid ligget nær det nasjonale gjennomsnittet.

Det finnes arkeologiske spor fra mennesker i Nevada som kan være mer enn 20 000 år gamle. De første menneskene som kom til området, utvandret trolig fra dagens Asia via Beringstredet og Alaska på søken etter et varmere klima og enklere tilgang på mat. Blant de mest kjente amerikanske urfolksgruppene for området er mojave, paiute, shoshone og washoe.

Den første europeiske utforskningen av Nevada fant sted i 1776 av spanske misjonærer fra New Mexico. Området ble avstått til USA av Mexico i 1848, og omtrent samtidig slo de første (mormonske) nybyggerne seg ned. Området hørte en tid sammen med Utah, men etter de første gull- og sølvfunnene i 1859 vokste folketallet sterkt, og i 1861 ble Nevada utskilt som eget territorium. I 1864 fikk Nevada status som USAs 36. delstat.

• USA
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• Delstater i USA