Ullevaal Stadion

Cupfinalen i fotball for menn ble arrangert på Ullevaal i åpningsåret 1926 og senere i 1933, 1936 og 1940. Fra og med 1948 har herrefinalen blitt spilt på Ullevaal. Det har også vært finalearena for EM i fotball for kvinner, i 1987 og 1997. For kvinner ble Ullevaal fast finalearena for NM (cupfinalen) først i 2020 selv om enkeltfinaler også tidligere var blitt spilt der.

Lyn hadde Ullevaal som hjemmebane helt frem til 2009, og i lengre perioder holdt også Vålerenga til her. Stadionet har gjennom årene vært brukt til flere andre idretter, blant annet friidrett, turn, boksing og motorsykkel. Under NM på ski i 1958 var Ullevaal start- og innkomstarena for femmila.

Opprinnelig var anlegget eid av Ski- og Fotballklubben Lyn. På 1920-tallet hadde Norges Fotballforbund (NFF) planer om å bygge en idrettspark på Ullevål. NFF hadde imidlertid ikke økonomiske midler til å gjennomføre prosjektet. Lyn hadde allerede planer om å bygge en bane ved Berg like i nærheten og gikk i 1925 sammen med Ullevål idrettslag om å bygge stadion og treningsbaner. Anlegget kostet rundt en kvart million kroner, der Lyn sto for mesteparten av finansieringen. Lyn-mannen Jens Taasen, som var organisatoren bak byggingen, ble første styreformann for Ullevaal stadion.

Norges fotballforbund kom inn på eiersiden i 1960, og Lyn solgte seg gradvis ned i anlegget. I 2007 overtok NFF Lyns siste eierandeler.

Ullevaal Stadion har også vært brukt som konsertarena, blant annet av bandet a-ha. Stadionet inneholder hovedkontorene til mange særforbund innen idretten og næringseiendom med butikker og restauranter.

T-banestasjonen Ullevål stadion ligger få hundre meter øst for stadionanlegget.

• norsk fotball
• stadion
• norske cupfinaler i fotball

• Jens Taasen – og Ullevaal stadion
• Om Ullevaal stadion