Collage er en kunstnerisk uttrykksform som er basert pÄ en teknikk med samme navn, som gÄr ut pÄ Ä sette uensartede bruddstykker sammen uten formidlende overganger. En collage forutsetter kunstnerens bidrag, men ogsÄ lÄn i form av bruddstykker fra eksterne kilder.
Collage er sÊrlig aktuell i visuell kunst, litteratur, musikk og arkitektur. Collage, men mer i retning av montasje, blir ogsÄ anvendt i eksperimentell film, animasjonsfilm og ny mediekunst.
En collage har ett eller flere av fĂžlgende kjennetegn:
Som teknikk i visuell kunst er collage kjent gjennom flere Ärhundrer. Teknikken er benyttet bÄde av barn og profesjonelle utÞvere.
Mary Delany (1700â1788) klippet ut smĂ„ biter av farget papir og limte disse sammen til blomster med stilk pĂ„ svart papir. Hun benyttet ofte mange biter som hun satte sammen som i en mosaikk, men med presise kjennetegn for botanisk art etter Carl von LinnĂ©s system. Delany limte til og med ekte kronblader inn i collagene sine.
Collage er sÊrlig knyttet til eksperimentelle kunstnere i de fÞrste tiÄrene av 1900-tallet. Pablo Picasso blir regnet som pioner pÄ dette omrÄdet. VÄren 1912 limte han en avrevet del av et oljetrykk, med flettverk (rotting) i en stol som motiv, pÄ et maleri. Dette maleriet, for Þvrig utfÞrt med oljefarger pÄ lerret, fremstiller et stilleben bestÄende av gjenstander pÄ et kafébord, alt i kubistisk stil. Dette bildet, med tittelen Nature morte à la chaise cannée, tilhÞrer Musée Picasso i Paris.
I 1912 limte Georges Braque utklipp av et tapet med mÞnster av trepanel pÄ et hvitt ark. PÄ arket tegnet han dessuten noen spillkort fra en kortstokk i kubistisk stil. Siden denne kombinasjonen fÞrst og fremst bestÄr av limte papirbiter og tegning pÄ papir, har den pÄ fransk fÄtt betegnelsen papier collé, det vil si «limt papir».
Papier collé blir regnet som en variant av collage.
Den italienske kunstneren Carlo Carrà utfÞrte i 1914 en sÊregen collage. Den bestÄr av avisutklipp som er limt sammen i konsentriske ringer. Et vesentlig poeng har vÊrt Ä klippe ut og kaste om pÄ enkeltstÄende bokstaver eller ord som er hentet fra futuristiske dikt og aviser.
I motsetning til Picasso og Braque, som i sine collager arbeidet mye med form og tekstur, har collagene til tyskeren Max Ernst mer til felles med fotomontasje. Han omplasserte og bearbeidet figurative bruddstykker i den hensikt Ă„ omdanne det dagligdagse og kjente til noe fremmed og ambivalent.
I Berlin utviklet kunstnere som John Heartfield, Hannah Höch og Raoul Hausmann fotomontasje. Denne uttrykksformen er en variant av collage. Fotomontasje bestÄr i hovedsak av fotografier og avisutklipp som blir festet til et underlag. Samlet formidler denne typen collage satire og politisk kritikk.
Som flere andre tyske kunstnere tok Kurt Schwitters utgangspunkt i kubistenes collager. Han plukket opp papiravfall pÄ gaten og satte disse bruddstykkene sammen til collager.
Schwitters bosatte seg pÄ Lysaker i 1935. I de Ärene han oppholdt seg i Norge, laget han collager med utklipp av kommersielt innpakningspapir og billetter i kombinasjon med tegning.
Med unntak av Bendik Riis vant collage som teknikk og kunstform ingen stĂžrre tilslutning hos norske kunstnere fĂžr i 1960-Ă„rene.
Inger Sitter innlemmet tekstiler og avispapir i sine malerier. Referanser via fragmenterte avisutklipp til en ytre sosial virkelighet finner man ogsĂ„ i flere av HĂ„kon Blekens bilder. En mer satirisk holdning er dominerende i Kjartan Slettemarks serie med collager, kalt Nixon Visions (1971â1974).
SynnĂžve Anker Aurdals collager fra 1960-tallet dreier seg om formale problemstillinger.
Flere arkitekter har laget oversiktsbilder av sine byggeprosjekter i collage. Det gjelder for eksempel Arne E. Holm og Sverre Fehn.
Arkitekten Nils-Ole Lund har derimot utforsket collage som uttrykksform. Hans collager er satt sammen av bruddstykker fra tidsskrifter og brosjyrer som pÄ finurlige mÄter belyser og problematiserer moderne arkitektur, design og kunst.
LitterĂŠr collage er en tekst, primĂŠrt i sjangrene lyrikk og roman eller som hybrid av disse, som er satt sammen av forfatterens egen tekst og sitater fra andres tekster. Sitatene, vanligvis i form av fragmenter, kan vĂŠre hentet fra skjĂžnnlitteratur eller sakprosa.
En litterÊr collage formidler komplekse konnotasjoner. LikesÄ kan en litterÊr collage benytte flere sprÄk, ukonvensjonell syntaks og variert typografi eller andre visuelle effekter, for eksempel tegninger og fotografier.
Musikalsk collage er en sammenstilling av uensartede elementer som skiller seg fra hverandre med hensyn til musikalsk opphav, stil, toneart, rytme eller tempo.
Til forskjell fra potpurri og quodlibet, som bestÄr av lÞsrevne deler av stort sett kjente melodier som er fÞyd harmonisk sammen pÄ lÞpende bÄnd, beholder hvert element i en musikalsk collage sin egenart. En musikalsk collage gir samlet inntrykk av en fragmentert fremfor en organisk helhet. Grensen mellom musikalsk collage og kakofoni kan bli utfordret.
Musikalsk collage er fÞrst og fremst aktuell for moderne musikk, som bestÄr av elementer som er hentet fra forskjellige komposisjoner og melodier i kunst-, populÊr- og folkemusikken. Likevel finnes det mulige eksempler pÄ musikalsk collage tidligere enn fra de fÞrste tiÄrene av 1900-tallet. Det gjelder enkelte verk av Heinrich Biber, Wolfgang Amadeus Mozart, Richard Strauss og Gustav Mahler.
I fĂžrste og andre halvdel av 1900-tallet benyttet komponistene Charles Ives og Luciano Berio forskjellige sitater og komplekse sammenstillinger av elementer som kan falle inn under betegnelsen musikalsk collage.
Andre komponister som relateres til collage, er Arvo PĂ€rt og Laurie Anderson.
Olav Anton Thommessens verk Et glassperlespill. Neo-Rococco borgerromantikk kan holdes opp mot begrepet musikalsk collage.
Sampling har utvidet bruksomrÄdet for musikalsk collage. Et typisk eksempel er musikken til rapgruppen Public Enemy.
Arkitektonisk collage er en kontrastfylt kombinasjon av deler og materialer i en bygning uten hensyn til helheten.
Denne typen arkitektur er typisk for blant andre den belgiske arkitekten Lucien Kroll. I sine byggeprosjekter har han lagt stor vekt pÄ at fremtidige eiere eller leietagere skal ha rett til medbestemmelse allerede pÄ prosjektstadiet. For Kroll er realisering av et byggeprosjekt en unik sosial prosess som oppstÄr og lÞses ad hoc. Hans arkitektur blir derfor kalt ad hoc-isme. Krolls tankegang og praksis er dermed en kritikk av funksjonalisme og moderne arkitektur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.
Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.