Forakt er en følelse som innebærer å vurdere noe eller noen på en negativ og nedlatende måte.
Selv om forakt er noe mange kan kjenne på, er dette en følelse som man ofte forsøke å skjule eller benekte at man har.
forakt
Årsaker
Forakt er ofte rettet mot det som er annerledes og fremmed (fremmedfrykt) og kan bidra til at det blir dannet stereotypier eller unyanserte fremstillinger av den eller det som foraktes.
Forakt kan rettes både mot enkeltmennesker og mot en gruppe av mennesker, blant andre basert på kjønn, seksuell legning, utseende, etnisitet, politisk tilhørighet eller sosioøkonomisk status. Forakt kan også rettes innover mot en selv (selvforakt).
Uttrykk for forakt
Forakt kan gjenkjennes på tvers av kulturer, og uttrykkes både direkte gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk, eller mer indirekte gjennom sosiale signaler.
En person kan vise forakt både ubevisst eller bevisst gjennom eksempelvis å ta fysisk avstand, rynke på nesen eller generelt ha en «kald» holdning. Noen kan heve overleppen, eller komme med et fnys gjennom nesen eller flire hånlig.
Forakt kan også komme mer indirekte til uttrykk gjennom spydigheter, ironi og sarkasme, eller gjennom sladder og ryktespredning. Mobbing og utestengelse kan også være uttrykk for forakt.
Funksjon
Til forskjell fra primære følelser som sinne, frykt eller glede, blir forakt ofte omtalt som en sekundær følelse som er knyttet til sosial rangering. En person som kjenner forakt vil innta en ovenfra- og-ned holdning og kjenne seg bedre enn den som forakten er rettet mot.
Forakt er tett knyttet til moral og sosiale normer og er et forsøk på å avvise eller unngå det man ikke liker. På denne måten bidrar forakt til å skape en avstand til visse holdninger eller typer atferd som oppleves som destruktive for fellesskapet. Dette kan ha både positive og negative konsekvenser.
Positive konsekvenser
Forakt kan virke styrkende og samlende for medlemmene i en gruppe, og gi en opplevelse av tilhørighet, på bekostning av de som blir støtt vekk. I positiv forstand kan derfor forakt på gruppenivå bidra til å opprettholde moralske prinsipper for god oppførsel, som enkeltindivider følger for å unngå å bli utstøtt fra gruppa.
Negative konsekvenser
I negativ forstand kan forakt føre til manglende empati og medfølelse med andre. På gruppenivå kan dette for eksempel lede til at stigmatiserte grupper blir utsatt for trusler, hat og vold. Særlig kan strukturell forakt få alvorlige konsekvenser, slik som jødeforfølgelsene under andre verdenskrig.
En annen negativ konsekvens av forakt er at det vekker skam hos mottaker, som kan oppleve det å bli foraktet som svært belastende. Eksempelvis vil det å bli hengt ut og utsatt for forakt i sosiale medier kunne være sterk skam hos den som rammes. Å bli utsatt for forakt av omsorgspersoner eller jevnaldrende er også særlig skadelig for små barn og kan medføre at barnet utvikler selvforakt eller selvhat.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bell, M. (2013). Hard Feelings: The Moral Psychology of Contempt. Oxford University Press.
- Hutcherson, C. A., & Gross, J. J. (2011). The Moral Emotions: A Social-Functionalist Account of Anger, Disgust, and Contempt. Journal of Personality and Social Psychology, 100 (4), 719-737.
- Izard, C.E. (1991). The Psychology of Emotions. New York: Plenum Press.
- Mackie, D. M., Devos, T., & Smith, E. R. (2000). Intergroup emotions: Explaining offencive action tendencies in an intergroup context. Journal of Personality and Social Psychology, 79, 602- 616.
- Mason, M. (2018). The Moral Psychology of Contempt. London/New York: Rowman & Littlefield.
- Normann-Eide, Tone (2020). Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider. Cappelen Damm akademisk.
- Schriber, R. A., Chung, J.M., Sorensen, K. S, & Robins, R.W. (2017). Dispositional Contempt: A First Look at the Contemptuous Person. Journal of Personality and Social Psychology, 113 (2), 280-309.
- Zhong, C.-B., Phillips, K. W., Leonardelli, G.J., & Galinsky, A. D. (2008). Negational Categorization and Intergroup Behavior. Society for Personality and Social Psychology, 34 (6), 793- 806.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.