Kura

Kura har sitt utspring på 3068 meters høyde på nordsiden av fjellkjeden Allahuekber i Kars-provinsen helt nordøst i Tyrkia. Den renner nordover på det armenske høylandet, tar en sløyfe vestover før den flyter østover og passerer byen Ardahan i 1810 meters høyde på veien til den tyrkisk-georgiske grensen, som den følger i rundt en mil.

Vel en mil inne i Georgia flyter Kura, eller Mtkvari som den kalles på georgisk, forbi det kjente huleklosteret i Vardzia på 1300 meters høyde. Fra den gamle festningen i Khertvisi følger elva europaveien E691 i fire mil. Den vender vestover før den dreier nordøstover ned mot kurstedet Bordzjomi og siden byen Khasjuri på 700 meters høyde. Her tar Kura østover og renner på sørsiden av E60.

Ved Josef Stalins fødeby Gori flyter elva Store Liakvi fra Sør-Ossetia i nord sammen med Kura. Seks mil lenger øst forenes elva Aragvi med Kura idet de renner gjennom Georgias gamle hovedstad Mtskheta. Byen er kjent for den store Svetitskhoveli-katedalen, som er på UNESCOs verdensarvliste. Mindre enn en mil lenger øst passerer Kura Georgias første større vannkraftverk, Zahesi, bygd i 1927. Like etter flyter den gjennom hovedstaden Tbilisi litt under 500 meter over havet. I sentrum er balkonghus bygd rett over den stupbratte klippebredden.

Elva fortsetter langs E60 sørøstover gjennom byen Rustavi til den georgisk-aserbajdsjanske grensen. På lavlandet i Aserbajdsjan blir Kura mye bredere. Først renner den ut i det 24 kilometer lange og vel 10 kilometer brede Sjamkir-reservoaret. Det ble bygd i 1982 og er Aserbajdsjans nest største.

Etter litt over en mil i elveleiet flyter Kura på 70 meters høyde over i enda et vannreservoar, Mingatsjevir-reservoaret. Det ble bygd i 1953 og er det største i Aserbajdsjan og Kaukasia, 70 kilometer langt og 18 kilometer bredt. Nesten i enden av vannmagasinet ligger det store vannkraftverket Mingatsjevir.

Kura bukter seg videre sørøstover, gjennom byene Mingatsjevir (aserbajdsjansk: Mingəçevir) og Yevlax. Når den kommer fram til byen Zardab, befinner Kura seg alt under havets overflate. Den tar en stor sving på nordsiden av Ağgölsjøen og den omkringliggende, innsjørike nasjonalparken. Våtområdene her er svært viktige for trekkfugler. Like etter, nord for byen Sabirabad, flyter Kura sammen med elva Araks. Sammen flyter vannmassene fra de to elvene de siste 236 kilometerne sørøstover gjennom byene Sjirvan (aserbajdsjansk: Şirvan) og Salyan før de munner ut i Det kaspiske hav, om lag 27 meter under havet.

Kuradeltaet er om lag 17,5 kilometer langt og dekker et område på 142 kvadratkilometer (2008).

Deltaområdet påvirkes kraftig av endringer i Det kaspiske hav. I 1860 lå Det kaspiske hav 26 meter under havet. Deltaet var litt over 9 kilometer langt, og deltaområdet utgjorde 39 kvadratkilometer.

Fra 1929 til 1976 sank vannivået med over tre meter, til 29 meter under havet. Deltaområdet vokste kraftig trass i at sedimentene fra Kura ble mindre etter byggingen av Mingatsjevir-reservoaret i 1953. I 1976 hadde deltaet blitt nesten 23 kilometer langt, og området dekket 189 kvadratkilometer. Da vannivået i perioden 1978–1995 steg med nærmere 2,4 meter, forsvant rundt 34 prosent av deltaområdet, og det ble om lag 10 kilometer kortere. I den etterfølgende perioden, fra 1995 til 2008, sank nivået i havet noe for så å stabilisere seg. Samtidig vokste deltaområdet med 31 kvadratkilometer til 142 kvadratkilometer, og lengden på deltaet økte til 17,5 kilometer.

I elvedeltaet fiskes det sterjestør, belugastør, stør, niøye, gjørs og annen fisk.

Kuras største bielv i dag er Araks. Slik har det ikke alltid vært. De lærde grekerne Herodot og Strabon og egypteren Klaudios Ptolemaios hevdet for 2000–2500 år siden at Kura og Araks hadde atskilte deltaer. Som Kura har også den 1072 kilometer lange Araks sitt utspring på det armenske høylandet i Tyrkia.

Den nest lengste bielva til Kura er Alazani, som har sitt utspring i den georgiske regionen Kakheti på sørsiden av Den store kaukasiske fjellkjeden. Alazani er 391 kilometer lang.

Den tredje lengste bielva er den 201 kilometer lange Khrami. Elva har sitt utspring i Trialetifjellene i Lille Kaukasus midt i Georgia og renner inn i Kura like etter at den har passert den georgisk-aserbajdsjanske grensen.

Andre viktige bielver er Store Liakhvi, Ksani, Vere og Aragvi.

I sovjettiden (1922–1991) var det en betydelig utbygging av vannkraftverk langs Kuras elveløp.

Det største vannkraftverket er Mingatsjevir vannkraftverk i Aserbajdsjan, det største i landet. De seks turbinene har til sammen en installert effekt på 420 megawatt. Demningen er 80 meter høy. Vannmagasinet brukes både til fiske, vannforsyning og kunstvanning av områdene rundt. Demningen har vært viktig for å hindre flommer, som ofte har vært et problem for landområdene i Kuras nedre løp.

Om lag 20 000 mennesker tok del i byggingen, hvorav omkring halvparten var tyske krigsfanger. Kraftverket sto ferdig i 1953.

Etter andre verdenskrig begynte Sovjetunionen å bygge flere dammer og kanaler langs Kura. Før dette skjedde hadde Kura vært seilbar fra Det kaspiske hav og helt opp til Tbilisi. Nå er den nederste delen av elva blitt mye grunnere og vannføringen mindre på grunn av vanningsanlegg og kraftverk. Fortsatt er de nederste 480 kilometerne fra Det kaspiske hav til byen Yevlax, vel to mil sør for Mingatsjevir vannkraftverk, seilbare.

Som en følge av damutbyggingen kommer mindre ferskvann enn før til de nedre delene av elvene. Saltvann fra Det kaspiske hav trenger inn i elva og gjør det som før var drikkevann for befolkningen i de nederste områdene ubrukelig.

Kura er sterkt forurenset av avløpsvann som ofte slippes ubehandlet ut i elva. Forurensingen fra industrien ble noe mindre på 1990-tallet, etter at mange industribedrifter kollapset etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Fortsatt er forurensingen fra tungmetaller som kobber, sink og kadmium fra gruvedrift og lærindustrien samt ammoniakk og nitrater fra gjødselindustrien et stort problem.

• Europas lengste elver
• Kaukasia
• Det kaspiske hav
• Aserbajdsjans geografi
• Georgias geografi
• Tyrkias geografi