Kjapp oppsummering.

Mitt første intarsiaprosjekt, strikket til eldstedattera da hun var ca 10. Det er snart 20 år siden! Alt på selve hesten er strikket, mens navnet og blomstene er brodert.  

Som sagt i tidligere innlegg, er det en heltidsjobb å ha heltidsjobb. Når det gjelder håndarbeide, har jeg måttet innse at enten GJØR jeg det, eller så SKRIVER jeg om det. Det ser dessverre ikke ut til at jeg får til begge. Jeg fatter ikke helt hvordan dere med små barn, heltidsjobb og familieliv rekker å blogge i tillegg til å produsere arbeider i fleng. All ære til dere!

Gammel og enorm (rekker meg til knærne) genser, strikket tidlig på 90-tallet en gang.

I tillegg til begrenset bloggetid, skal huset vårt nå på vårparten gjennomgå en omfattende oppgradering, noe som vil medføre enda mindre tid til blogging! Med andre ord kommer det kun til å være sporadiske innlegg her fremover. Jeg har  imidlertid klart å holde alt ajour på Ravelrysiden min, dere som lurer på hva jeg driver med om dagen er hjertelig velkommen innom der! 

Heklet av min mor på 70-tallet, til å ha i gyngestolen.

 I forbindelse med oppgradering av hus har vi vært på loftet og gått igjennom alt som var lagret i kriker og kroker. Der fant jeg noen bortgjemte skatter, noen av mine første strikkeprosjekter, og ting min mor lagde mens hun levde.

Nok et 70-tallsprosjekt. Rye ca 2.5 meter lang og 90 cm bred. Innslag i ren ull på bomullsrenning. Kanskje den vil passe inn i stua etter oppussingen? 

Mamma var ei nevenyttig dame, hun sydde de fleste klærne sine selv, vevde matter og ryer i fleng, strikket, broderte og heklet. I tillegg var hun flink til å innrede og skape et koselig hjem, og en god husmor og kokk. Det er nok ikke tilfeldig at jeg er over middels interessert i disse tingene, jeg har fått det inn med morsmelka!

Enhver husmor med respekt for seg selv hadde et åkle eller fler på samvittigheten. 50/60-tallet kanskje? 

Innerst borterst på loftet fant jeg til og med en gammel rokk. Aner ikke om den kan brukes, men hadde vært veldig moro å prøve seg på å spinne. Kanskje det blir mitt neste prosjekt?

Her er et bilde av siste tilskuddet til familien: Rufus og Turbo. Eller gutta som vi kaller dem til daglig.

Til slutt vil jeg si at selv om jeg ikke rekker å blogge så mye lenger, koser jeg meg fremdeles med å lese alle de fine, morsomme, informative, inspirerende og personlige bloggene der ute. Det får da være grense for hva man skal nedprioritere!
Ha en fortsatt fin uke!

Heklet hals

Disse rutene jeg stadig hekler på (perfekt pendlerhåndarbeide) kan brukes til mer enn pledd. Hals for eksempel.

Fine blåfargen!

En kollega så det forrige jeg hadde heklet, og spurte om jeg kunne lage et til henne også.

2 nøster, 20 ruter, fort gjort.

Oppskriften er egentlig ett pledd fra Drops. Jeg hekler rutene, og på siste omgangen hekler jeg dem sammen med forrige rute, men bare punktvis. Dette skaper et luftigere uttrykk. Flere detaljer på Ravelry.

Varm og deilig ull. Tulles en eller to ganger rundt halsen etter behov.

Min kollega var veldig fornøyd, og blåfargen var helt nydelig til henne!
I dag fikk jeg hyggelig besøk på jobb. Den svarte valpen og hennes nye eier kom innom og sa hei :)

Store ører? Hvem? Hvor?

Ha en riktig god helg!

GodStolen

Da jeg begynte å jobbe som barnevernkonsulent fikk jeg eget kontor. En av de første tingene jeg gjorde var å gå ned i bruktbutikken i kjelleren på jakt etter en God Stol. En som var god å sitte i, fin å se på, og passet i fargene.

Kjærlighet ved første blikk!

Midt innimellom hyttemøbler i furu i rødt eller blått stoff med striper på midten, sto denne klassikeren.

Røverkjøp til 350 kroner.

Den er utrolig god å sitte i. Alle som kommer inn og setter seg i stolen får et litt salig uttrykk i ansiktet, og begynner å se seg om etter noe å legge beina på :) Enhver God Stol med respekt for seg selv, bør ha en pute i ryggen. Denne fant jeg også i bruktbutikken.

15 kroner

Nå spør dere kanskje: Ja men, hva med pledd da? Skal det ikke være pledd i en slik God Stol? Selvsagt skal det det!

Pledd coming up! 

Jeg må bare hekle det først :)

Maximilian Samuel

Den 8 august 2012 ble jeg grandtante til vesle Maximilian Samuel. Maxi og foreldrene hans bor i Tyskland, så det tar nok en stund før jeg får gleden av å møte ham personlig, dessverre. 

Så søt!

Men det betyr jo ikke at gutten ikke skal ha noe skikkelig strikketøy fra Norge å iføre seg! Jeg falt for denne jakka i garn som var mykt som smør, nemlig Kashmir Alpakka fra Sandnes. Mer info på Ravelry.

Strikket i strl 6-9 mnd.

Til jakka brukte jeg litt over tre nøster, da var det akkurat nok garn igjen til at jeg fikk strikket lue også.

Digger fargen!

 Knappene var ganske rustikke, og passet perfekt synes jeg.

Av grandonkel Bjørn og grandtante Anita fikk han en fin bukse som passet til. 

Så er det bare å vente på at gutten skal vokse inn i klærne! 

Tunika i bomull-lin

Jeg benyttet sjansen på dropssalget i sommer og kjøpte inn mer enn nok bomull-lin til en tunika, hadde en idé jeg ville prøve ut. 

Idéen gikk ut på å følge oppskriften til denne genseren, strikket ovenfra og ned, første delen, og så strikke tunika resten. Fordelen med å strikke ovenfra og ned, er at man kan prøve og tilpasse underveis. Dessuten kan man strikke til man går tom for garn, forutsatt at du er ferdig med ermene. (Når du nærmer deg slutten på arbeidet, kan du måle ut en lengde garn som tilsvarer 5 ganger lengden på kanten du skal felle av, og slå en liten knute. Når du kommer til knuten, er det på tide å felle av). Jeg pleier å strikke til jeg kommer et stykke forbi punktet hvor man setter av maskene til ermene på en tråd, og så slår opp nye til bolen. Der tar jeg en pause med bolen, og strikker ferdig begge ermene, før jeg fortsetter nedover.

Jeg valgte størrelse slik at plagget ble sittende litt stramt over bysten. Jeg strikket til jeg kom akkurat forbi bysten, ca 7 cm under armen, fram til der man skal minke til midje. Men så, i stedet for å minke, øket jeg jevnt fordelt (ti masker hver 7 cm, i alt 7 ganger, altså 70 masker til sammen) slik at jeg fikk en A-fasong på plagget. Dette er et snitt jeg trives i, og som jeg synes kler meg.
Ermene strikket jeg trekvart lange. Jeg felte av ganske stramt, slik jeg fikk en rullekant som ikke rullet FOR mye oppover. 

Da er det bare å vente på neste sommer så jeg får brukt kreasjonen! I mellomtiden kan jeg jo strikke noen varianter i ull også :)
God torsdag til dere!

Redesign: Boreal.

For en stund siden prøvde jeg meg på Boreal, en nydelig genser av Kate Davies, hun med uglene vet dere.

Mislykket genser med ubrukelig passform

Det gikk ikke så bra. Tykt garn og lange sprang i mønsteret var en vanskelig kombinasjon for meg, og jeg klarte ikke å holde strikkefastheten. Resultatet var en genser som passet nederst, hvor det bare var en farge, mens der det var mønsterstrikk ble det alt for løst og alt for stort. Bodils geniale løsning på dette, i stedet for å rekke opp og prøve på nytt, var å putte hele genseren i vaskemaskina for å "stramme den opp litt". Genseren ble stram den. Veldig stram over armene og i halsen. Litt sånn vanskelig å puste stram. Og nå som den var litt tovet, var det umulig å få rekket opp igjen og brukt garnet til noe annet fornuftig. Det endte med at jeg la genseren innerst i skapet med det rare i, og fortrengte hele greia. Helt til jeg tilfeldigvis oppdaget den igjen, mens jeg så etter noe annet. Så mye varm og myk alpakka! Det må da være mulig å bruke den til noe fint? Putetrekk kanskje? Som sagt, så gjort.

Putedeler

Jeg la en vanlig hodepute oppå genseren, og klippet rundt så jeg fikk to kvadrater. Vrangborden nederst beholdt jeg, der passer det perfekt å sette en glidelås.

Det er lettest å sy i glidelås FØR putedelene syes sammen.

Glidelåsen ble sprettet ut av et gammelt pynteputetrekk fra Ikea som jeg ikke lenger hadde bruk for. Jeg sydde i glidelåsen før jeg sydde sammen delene rette mot rette. Det lønner seg å sy sidesømmene med glidelåsen igjen, og deretter åpne glidelåsen før man syr sømmen på motsatt side av glidelåsen (ellers blir det vanskelig å få opp glidelåsen).

I med passende pute, og vips, så har man en pyntepute som følger siste trend (hvis man bryr seg om sånt).

Matchet sofa perfekt.

Varm og god å ha i ryggen ble den, trendy eller ikke. Og all den gode alpakkaen kom til nytte, ikke verst! Ha en fortsatt god uke!

Bursdagstøfler

Nattie hadde ønsket seg nye tøfler til bursdagen.

De gamle var slitt i filler fordi hun bruker dem hele tiden. Jeg visste jeg hadde laget notater fra forrige gang jeg strikket tøfler, og etter litt leting fant jeg dem.

Her med nye VIKTIGE tilleggsopplysninger nederst til høyre.

Øverst til venstre står det. Eskimo, pinne 8. Jeg tenkte, Eskimo? Tull, jeg har da alltid strikker tøfler i fritidsgarn! Dette var på mandag, og Nattie hadde bursdag på søndag, god tid til å få strikket tøfler tenkte jeg. Kjøper 7 nøster Fritidsgarn og setter i gang. Legger opp 84 masker og strikker forkorta rader inn fra begge sider. Ser etter hvert at dette kan da ikke stemme. Da var det kanskje Eskimo likevel da? Tirsdag bærer det avgårde til garnbutikken igjen. I mangel på lilla Eskimo, ender det med 7 nøster lilla Easy, som skal være akkurat det samme. Hjem igjen og på'n igjen. Fremdeles god tid. Tjukt garn og tjukke pinner, går jo radig dette her. Fredag er tøflene sydd sammen og klare til toving. Og jeg setter på maskina på vanlig 40 vask, med grønnsåpe og håndkle. Slik jeg pleier når jeg tover tøfler i FRITIDSGARN.

Tøffel til venstre, tovet på 40 grader, vanlig vask.

Joda, tøflene ble tova dem, og kanskje passe til ei på fire år... Etter hvert demret det for meg at det var akkurat det samme som skjedde sist også, at det er mulig å glemme sånn da?? Lørdag morgen bar det nok en gang avgårde til garnbutikken. Nye lilla nøster med Easy ble kjøpt inn. Og mor strikket og strikket hele dagen. Og fikk sydd sammen, OG festet blomsterpynt, sånn ca når Lindmo var ferdig på Nrk, satt på tøflene på KORTPROGRAM 30 grader mens hundene fikk kveldstur, og VOILA! Ferdige (nesten tørre) tøfler til bursdagsbarnet ble vekket på søndag. Tøflene måtte få en runde til på kortprogram før de passet perfekt. Mye styr for et par tøfler, men mottaker ble veldig fornøyd, og det er jo det viktigste!

Fortsatt god søndag!

ÅR-

Dagens bloggtittel, ÅR-, reflekterer det faktum at det er ÅR og dag siden jeg har blogget. 

Årringe

Dessuten er jeg endelig ferdig med ÅRringe, nok en kreasjon fra Anette Danielsen. Den tok meg faktisk et drøyt ÅR å strikke! Strikket i en tråd Drops Safran og en tråd Drops glitter i guld på pinne 3. Det hadde nok gått raskere dersom jeg hadde vært monogam. 

Som vanlig fra den kanten, et morsomt design, men dessverre ikke så veldig kledelig på meg. Én ting er at ribbestrikk i siden gjør at den legger seg inntil kroppen og viser frem alle ujevnheter (les bilringer), det får jeg ikke gjort så mye med. En annen ting er at jeg skulle ha strikket den mye lenger. Det kan jeg kanskje gjøre noe med, hvis jeg gidder, men det er vel heller tvilsomt! Derimot er jeg veldig fornøyd med garnet, som var et nytt bekjentskap for min del. Mykt og deilig bomullsgarn, med passe matt overflate som jeg synes er mye finere enn det blanke bomullsgarnet som er mer vanlig. Flere detaljer på Ravelry.

Gratulerer med dagen Nattie!

Min eldste datter har hatt bursdag og blitt 29 ÅR, du verden som tida gÅR! Dagen ble feiret med kake og god middag (indrefilet med pommes anna, rødvinssaus og grønnsaker).

Noro og Silk mohair fra Sandnes. Det må vel bli bra!?

Det mest aktuelle prosjektet på pinnene for tiden, (ja, for det er mer enn ett..) er en jakke, strikket ovenifra og ned med raglanfelling (eller blir det økninger når man strikker den veien?) Jeg begynner øverst, strikker til jeg har kommet under armene, strikker begge armene, og så strikker jeg til jeg går tom for garn. Mitt nye triks for ikke å få masse restegarn! 

Ha en fortsatt god uke! Her hos meg har høsten kommet, og det tennes lys hver kveld og koses i sofaen med pledd og strikketøy :)

The Husky Edition

Souki, bikkja til sønnen, har som sagt fått valper. Fire stykker søte små. Mens eieren koser seg på ferie i Spania, har vi gleden av å passe både mor og barn.Pytt pytt fem hunder mer eller mindre har da ikke noe å si....

Hvor mange hunder ser du?

Valpene er knapt 6 uker gamle, men har allerede forskjellige personligheter.
Den svarte tispa, Squeaky, har skilt seg ut fra dag én som den som lager mest lyd.

 Spike er en liten tøff og aktiv gutt. Veldig nysgjerrig og frampå. Ayla, den andre tispa, er kontaktsøkende og uredd. Hun er den som kryper under grinda og blir med til postkassa for å hente posten.

Spike og Ayla

Panda, den største gutten, er også den mest rolige og mest kosete av dem.

Panda? Hva da panda?!

Souki, den stolte mor, er en liten husky/saluki + + blanding, mens faren er en stor alaskan husky.

De er veldig søte, men som de fleste småbarn er de aller søtest når de sover!

Ayla og Squeaky

Bortsett fra Panda da, han er bare søt han! :)

Smögen

Det ble ingen "ordentlig" ferie på meg i år, men fire dager i Smögen sammen med særboeren måtte til. På vei dit kjørte vi kystveien, gjennom idylliske små steder. Grebbestad og Fjällbacka, steder man har lest om i Camilla Läckbergs krimbøker. Fint å se dem live! Smögen var større enn jeg hadde trodd, men fullt av koselige, trange gater og gamle, vakre hus a la Villa Villekulla.

Nede ved havnen var det et yrende folkeliv, og masse restauranter og butikker. Hver halvtime gikk det ferge over til Kungshamn, med litt større og flere butikker, og systembolag.

Vi bodde på Smögen havsbad, et vakkert gammelt spahotell, som lå ute ved havet. Bare fem minutter å gå fra havna, men langt nok til at vi ikke hørte noe av nattelivet der nede. Maten var upåklagelig, og utsikten fra matsalen likeså.

Hotellet hadde et fantastisk vakkert sedumtak.

Vi var heldige med været, strålende sol og varmt nok til at man kunne tilbringe noen timer på stranda. Om kvelden gikk vi ut på svabergene og nøt synet av solnedgangen.

Ikke lett å få bra bilder med mitt bitte lille kamera, men det var veldig fint altså!

Alt i alt noen fine dager, balsam for kropp og sjel, og lenge nok til at det var godt å komme hjem igjen også!