Selv om det blÄser og regner en god del, er det ogsÄ masse sol og litt varme innimellom. Jeg syns det er kjempefint Ä vÊre ute nÄ. PÄ hundelufteturene gÄr jeg og ser pÄ hagene til folk, hvordan alt sakte forandrer seg under den blÄ septemberhimmelen. TrÊrne begynner Ä skifte farge og blomstene visner.
I hagen vÄr har vi rekord Är nÄr det kommer til antall epler. Ponget er bare at det er helt unÞdvendig med sÄ fryktelig mange!
Treet klarer jo ikke Ä holde pÄ alle sammen, langt mindre gi nÊring slik at tusenvis av kart kan vokse seg store, sÞte og saftige. Minst halvparten er dÞdsdÞmte der de henger og dingler pÄ tunge grener. Og hver dag detter hauger og lass ned. Lass som noen mÄ plukke opp og kaste et annet sted...
Vi syns det er passende Ä gi denne jobben til et barn. Barnearbeid bÞr inntreffe i sÊrskilte tilfeller, men nÄr trillebÄra blir sÄ full at den blir vanskelig Ä flytte, mÄ mannen i huset trÄ til. Og han er sÄ lei at han aller helst vill kappe ned hele det gamle epletreet. Men i mitt livssyn er trÊr hellige, sÄ det er bare Ä krumme ryggen Ä plukke pÄ, vel. Fin trim...
Motivet for dette innleggetble jeg gjort oppmerksom pÄ da fine jenter satt i sofaen min og gaula "Kodakmoment", og pekte ut av den Äpne utgangsdÞra. Det er kanskje ikke like spennende kveldslys pÄ disse bildene som det var da, men et typisk flatt overskya hÞstlys. TrillebÄra til han farfar har i allefall blitt foreviga!