Nisseman har ikke sluttet Ä fÄ ideer. Heller ikke sluttet Ä skrive. Ikke engang sluttet Ä blogge. Men det siste prosjektet ligger ikke her pÄ nissemann.com, men pÄ dorullkalender.wordpress.com. Velkommen!
11. desember 2022
2. september 2017
Noe godt til kaffen
Jeg har ett problem med kaffe,
Og det er dens farlige venner.
For alt som er godt til kaffe,
Er dÄrlig for mage og tenner.
Og det er dens farlige venner.
For alt som er godt til kaffe,
Er dÄrlig for mage og tenner.
Jakten pÄ et politisk parti
Jeg er villig til Ă„ snu alle steiner for Ă„ finne et parti som passer for meg. Her er en mailkorrespondanse jeg hadde med nestlederen i "partiet" Alliansen:
Hei!
Hei!
Jeg liker veldig godt at Norge er et demokrati med ytringsfrihet og
organisasjonsfrihet. Det er typisk norsk Ä ha et Äpent samfunn der
alle kan melde seg inn i et politisk parti, uten Ă„ bli forfulgt og straffet
for det. Jeg opplever at Alliansen er et parti som kjemper for disse
norske verdiene.
organisasjonsfrihet. Det er typisk norsk Ä ha et Äpent samfunn der
alle kan melde seg inn i et politisk parti, uten Ă„ bli forfulgt og straffet
for det. Jeg opplever at Alliansen er et parti som kjemper for disse
norske verdiene.
Jeg besĂžkte nettsiden deres, men fant ingen informasjon om hvordan
jeg kan bli medlem i Alliansen. Jeg ser frem til gode samtaler og
diskusjoner pÄ neste ÄrsmÞte, der vi sammen kan finne en god politikk
for Fedrelandet, og vedta et nytt partiprogram med enda flere saker.
jeg kan bli medlem i Alliansen. Jeg ser frem til gode samtaler og
diskusjoner pÄ neste ÄrsmÞte, der vi sammen kan finne en god politikk
for Fedrelandet, og vedta et nytt partiprogram med enda flere saker.
SĂ„: Hvordan melder jeg meg inn?
Vennlig hilsen Nissemann
- en varm tilhenger av de norske verdiene
Hei,
Det er kjempebra at du tar kontakt med oss og
engasjerer deg i Alliansen.
engasjerer deg i Alliansen.
Det er slike som deg Norge og Alliansen trenger!
Her er linken til Ă„ melde seg inn som medlem:
(link fjernet fra denne posten)
(link fjernet fra denne posten)
Mvh
BjĂžrn Christian RĂždal
Nestleder i Alliansen
Hei igjen!
Jeg fant den siden i gÄr, men der stÄr det "stÞttemedlem". Jeg snakker
om reell medlem, med inflytelse pÄ partiprogram og nominasjonsliste.
Hvordan gjĂžr jeg det? Og i samme slengen - hvor mange medlemmer
er det i Alliansen? (Ikke stĂžttemedlemmer)
om reell medlem, med inflytelse pÄ partiprogram og nominasjonsliste.
Hvordan gjĂžr jeg det? Og i samme slengen - hvor mange medlemmer
er det i Alliansen? (Ikke stĂžttemedlemmer)
Hilsen Nissemann
Intil videre sÄ har Alliansen kun et medlem,
og det er Hans JĂžrgen Lysglimt Johansen.
og det er Hans JĂžrgen Lysglimt Johansen.
Vi har for enkelhets skyld kjĂžrt Gert Wilders modell.
SĂ„ intil videre har vi kun stĂžttemedlemmer og listekandidater.
Mvh.
BjĂžrn Christian RĂždal
Det var leit, da fÄr jeg finne et annet parti som fÞlger de spillereglene
et demokrati bĂžr fĂžlge. Selv om det ikke er like enkelt.
et demokrati bĂžr fĂžlge. Selv om det ikke er like enkelt.
Lykke til videre med kampen for et ikke-demokratisk Norge. Eller forrsten,
nei. Ikke lykke til.
nei. Ikke lykke til.
Hilsen Nissemann
Hva mener de politiske partiene om enslige sokker?
Politikerne snakker bare om saker som ikke angÄr meg. Utenriks, lovforslag og formueskatt. Jeg ville finne ut hva partiene mener om mitt stÞrste problem: Sokker som forsvinner i vask. Etter Ä ha finlest en hel drÞss med partiprogrammer, har jeg satt sammen denne listen:
(Listen var opprinnelig laget i 2013, fikk bra respons i sosiale medier og har blitt oppdatert i 2017)
Har jeg glemt noe? Bruk kommentarfeltet!
(Listen var opprinnelig laget i 2013, fikk bra respons i sosiale medier og har blitt oppdatert i 2017)
Har jeg glemt noe? Bruk kommentarfeltet!
4. juni 2017
KommunesammenslÄing som gir nye muligheter
FlorÞ og VÄgsÞy har vedtatt Ä slÄ seg sammen, til tross for at det ligger en kommune mellom dem. Hurum og Ullensaker har tidligere vurdert det samme. Dermed kommer alle landets kommuner til Ä gÄ en ny runde og vurdere nye sammenslÄinger. AltsÄ alle de som av ulike lokale, historiske og kulturelle hensyn fant ut at de absolutt ikke kunne slÄ seg sammen med teitingene i nabokommunene, og derfor heller ville stÄ alene.
Her er noen av kommunene som vurderer Ä slÄ seg sammen, men hva skal barnet hete?
Her er noen av kommunene som vurderer Ä slÄ seg sammen, men hva skal barnet hete?
7. mars 2016
"Gratulerer med kvinnedagen"
Vi er i 2016. Vi er fremdeles ikke kommet lengre enn at disse bildene garantert fÄr deg til Ä stusse.





Vi tror vi er likestilte, men hjernen lurer deg. Hver dag, flere ganger om dagen. #8mars er ikke en dag for gratulasjoner. Det er en dag for Ă„ fortsette kampen, for alle kvinner og menn som er opptatt av rettferdighet og like muligheter.





Vi tror vi er likestilte, men hjernen lurer deg. Hver dag, flere ganger om dagen. #8mars er ikke en dag for gratulasjoner. Det er en dag for Ă„ fortsette kampen, for alle kvinner og menn som er opptatt av rettferdighet og like muligheter.
6. mars 2016
FlyktningebĂžlgen, lykkejegere og pisspreik
Etter Ä ha delt en artikkel av Sven Henriksen pÄ Facebook og fÄtt et par
kommentarer pÄ den, valgte jeg Ä skrive dette svaret. Det kan vel ikke kalles
en kommentar, kanskje heller en kronikk. Jeg publiserer den her sÄnn at andre
ogsÄ kan lese, dele eller kommentere den. VÊr gjerne uenig, kom gjerne frem med
bÄde fakta og fÞlelser, men vennligst hold trusler og hatefulle ytringer unna
mitt kommentarfelt.
FlyktningebĂžlgen i 2015
I 2015
sÞkte 31.145 personer om asyl (altsÄ beskyttelse) i Norge. Dette utgjÞr 0,6 %
av Norges befolkning pÄ 5,2 millioner. AltsÄ 6 promille. I en bygd med 1000
innbyggere utgjĂžr dette seks personer. Hver person som kom til Norge som
asylsĂžker i fjor, har 167 personer som kan hjelpe vedkommende med Ă„ bli
integrert. ALTSĂ
167 NORSKE INNBYGGERE FOR HVER ASYLSĂKER SOM KOM. Og noen
pÄstÄr at det kommer altfor mange, og at vi ikke klarer Ä integrere dem. Jeg
gjetter pÄ at de som roper hÞyest er de som bidrar minst.
Av
asylsÞkerne i 2015 kom 10.536 fra Syria og 6.987 fra Afghanistan. Det kom ogsÄ
ca 3.000 fra Irak og Eritrea. AltsÄ kom over 23.000 av
"migrasjonsbĂžlgen" fra disse landene, eller 75% av alle asylsĂžkere.
Er det disse som er "lykkejegerne" som bare er pÄ jakt etter
velstand? Som utsetter barna sine for livsfare pÄ Äpent hav bare for Ä fÄ
gratis tannlege? Hva er det de egentlig flykter fra?
Jeg har
ikke vĂŠrt i noen av disse fire landene, men jeg leser og fĂžlger med. Her er min
relativt faktabaserte beskrivelse av landene som 75% av asylsÞkerne altsÄ
flykter fra.
Syria: 10.536 asylsĂžkere
Syria var
et relativt velfungerende samfunn frem til 2011. Ikke demokratisk, siden
president Assad har arvet makten fra sin far. Men likevel en slags
velferdsstat. I 2011 begynte folk Ă„ demonstrere i gatene for demokrati og
ytringsfrihet, som en del av "den arabiske vÄren". Denne fredelige
protest- og endringsbĂžlgen ble hyllet over hele verden, fredsprisen i 2011 gikk
bl.a. til en representant for "den arabiske vÄren". Men i Syria fÞrte
den til borgerkrig, og nÄ kjemper diktaturet mot flere opprÞrsgrupper og
militser, samtidig som verdensmaktene slipper sine "fredsbomber" fra
hver sine skvadroner med jagerfly. Resultatet er at om lag halvparten av
befolkningen pÄ 17 millioner er pÄ flukt. 1,5 millioner syrere har sÞkt tilflukt
i Libanon, som har 6 millioner innbyggere. GjĂžr matematikken selv.
Jeg har
ikke vÊrt i Syria, det frister ikke. Men hvis du vil dra, sÄ ta gjerne familien
med pÄ sommerferie. Det finnes mange tomme hus som dere kan leie rimelig. Det
gjÞr vel ikke sÄ mye om det mangler en vegg sÄ lenge det er sommer. Det gjÞr
ingenting at det ikke gÄr charterfly dit, dere kan fly til Hellas og fortsette
i gummibÄt.
Afghanistan: 6.987 asylsĂžkere
Afghanistan
har aldri vÊrt sÄ "velutviklet" som Syria var. De siste 40 Ärene har
landet fungert som slagmark for verdens stormakter. Sovjetunionen, USA,
Storbritannia og Pakistan har stĂžttet ulike grupper til ulike tider, og
ekstreme religiĂžse grupper som Taliban og Al-Qaida har hatt godt fotfeste her.
FĂžrst i 2014 forlot de (nesten) siste utenlandske soldatene landet, og norske
politikere og byrÄkrati begynte umiddelbart Ä omtale landet som
"trygt". Jeg tviler pÄ om fredsprisvinner Malala Yousafzai fra 2014
er enig.
Jeg har
ikke vÊrt i Afghanistan heller, og det frister heller ikke. Til og med norskpoliti nekter Ä overnatte i Kabul nÄr de returnerer flyktninger dit, fordi det
ikke er trygt nok. Og Kabul er den tryggeste delen av landet.
Irak: 2.991 asylsĂžkere
Irak var
et bedritent diktatur frem til 2003, der Saddam Hussein i Ärevis hadde
undertrykket bÄde kurdere og shiamuslimer. Etter hans fall tok shiaene hevn og
startet sin egen undertrykking av de andre gruppene. OpprĂžrsgrupper og
borgerkrigslignende tilstander holdt landet i et klamt grep helt til sunniene i
IS gjorde sin storoffensiv i 2014 og erobret en fjerdedel av landet. Vondt ble
verre, og deler av befolkningen lengter nok tilbake til "gode, gamle
Saddam" som holdt Irak sammen i en slags velferdsstat. Nei, jeg har ikke
vĂŠrt i Irak. Heldigvis.
Ta med i
regnestykket at mange som flykter fra Midt-Ăsten, er kurdere. Kurderne har
aldri hatt sin egen stat, og er verdens stĂžrste folkegruppe uten egen stat.
OmrÄdet Kurdistan er klemt inne mellom (eller fordelt mellom, alt etter hvordan
du ser det) fire sterke stater - Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Fordi disse
landene har ulike supermakter som stĂžttespillere, kommer FN dessverre aldri til
Ä opprette et eget land til dem. Saddam Hussein brukte sine kjemiske vÄpen motdem pÄ 1980-tallet, men ikke engang dette fikk verdenssamfunnet til Ä gripe
inn. FĂžrst da Saddam okkuperte vestens bensinstasjon Kuwait, skjedde det noe.
Eritrea: 2.947
Jeg er
ikke ferdig. Eritrea er et skikkelig mĂžkkaland, kanskje et av verdens verste.
Det har vĂŠrt gjennom en lang og blodig frigjĂžringskrig og flere konflikter med
nabolandet Etiopia. Eritrea blir kalt "Afrikas svar pÄ Nord-Korea",
er helt uten fri presse, ytringsfrihet finnes ikke og er erstattet med sensur
og tortur. Unge mennesker i Eritrea pÄlegges militÊrtjeneste for diktaturet pÄ
ubestemt tid og til luselĂžnn. Nei, jeg har ikke vĂŠrt i Eritrea heller.
Gudskjelov.
Og resten
Dette er
ikke alt. Dette er bare 75%. Resten heter Libya, som er fullstendig
destabilisert etter bl.a. norske "fredsbomber" og har et IS pÄ
fremmarsj. Iran, som er et av de mest kvinneundertrykkende og religiĂžst
intolerante regimene i verden. Gaza, som i praksis er et fengsel bebodd av
flyktninger fra okkuperte omrÄder, kontrollert av en 6 meter hÞy betongmur med
en hÊr som vokter alle grensene og to ganger de siste Ärene har bombet dette
tett bebodde omrÄdet (1,7 millioner mennesker pÄ mindre areal enn Bergen
kommune). Yemen, ogsÄ et regime der du ikke Þnsker Ä sende noen du er glad i.
SĂžr-Sudan, verdens yngste land som allerede er gjennomsyret av korrupsjon og
urettferdighet. Vest-Sahara, okkupert og undertrykket av Marokko i 40 Är. Mali,
ogsÄ et land der terrorister herjer - som Norge merket da Statoils anlegg i In
Amenas ble angrepet i 2013. Og nÄ har jeg enda ikke begynt pÄ de fattige
landene - dette var bare noen av de mest grusomme.
Barnas fredsmonument
Verden er
et forferdelig sted for veldig mange mennesker. I Kristiansand Dyrepark ligger
"Barnas fredsmonument", med en flamme som skal brenne helt til alle
verdens barn kan vokse opp i fred. Rundt flammen ligger det steiner med navn pÄ
land der det er krig. Steinen skal snus nÄr det blir fred i landet. Jeg tror
ikke de bruker sÄ mye tid pÄ Ä snu steiner, men de mÄ dessverre lage nye av og
til. NĂ„ har ikke Redd Barna Ăžkonomi til Ă„ la flammen brenne lenger. Krig er
visst mer lĂžnnsomt enn fred.
Avslutning
Noen
stemmer pÄ et parti som vil kutte bistand. Deretter uttaler de at de heller vil
"hjelpe dem der de er". Beklager, vi hjalp dem ikke da de var der. NĂ„
er de her.
Noen sier
at de ikke vil ha asylsĂžkere hit, fordi det ikke er de svakeste gruppene som
flykter. Samtidig kjemper de for Ä holde tallet pÄ kvoteflyktninger (valgt ut
av FN) sÄ lavt som mulig. Dette er ikke nÞdvendigvis rasisme, men det er vanskelig Ä ikke kalle det egoisme.
Ikke smil
og kall meg "blÄÞyd" nÄr jeg vil bruke min energi, min kunnskap og
mine ressurser pÄ Ä gjÞre verden til et bitte litt bedre sted for mennesker som
sĂžker beskyttelse her i Norge.
Du trenger ikke Ä bruke mye tid pÄ Ä skrive et motsvar til dette. Bruk heller litt av din tid til
Ă„ lese historie og beskrivelser fra Ăžyenvitner. Og bruk resten til Ă„ hjelpe de
som trenger hjelp - der du er.
Kilder:
- UDI.no, statistikk over personer som sĂžkte beskyttelse (asyl) i 2015
- hlsenteret.no, Senter for studier om Holocaust og livssynsminoriteter
- Politiets Utlendingsenhet sin uttalelse til Klassekampen i januar 2016 om retur til
- Dyreparken.no, om Barnas fredsmonument
- Diverse nettaviser
- Wikipedia (befolkningstall, areal, Ärstall m.m.)
Abonner pÄ:
Innlegg (Atom)


