Ull verdt presenterer juleferie-strikken!

Da juleferien endelig kom, føltes det som å snuble over målstreken etter en alt for lang spurtetappe. I siste liten før vi reiste til Vestlandet på juleferie, rasket jeg med meg noen nøster Pt2 og boka «Vantar för alla årstider». Vi vinket farvel til tomme kakebokser og en enslig adventsstjerne i stuevinduet, som vitnet om juleforberedelsene vi ikke hadde tid eller overskudd til å gjennomføre dette året.  I andre enden av den lange bilturen mot Vestlandet ventet alt vi ikke hadde hjemme: Juletre, julekaker, kongerøkelse, medisterkaker, stilton, sild, besteforeldre, tante og onkel, fetter og kusine, langbord, lutefisk, fenalår, pinnekjøtt, rødkål, ribbe, svibler, asalea, akevitt, gravet laks, og lange, late morgener. Det gitt et par dager før det fristet å ta frem strikkepinnene, men andre juledag meldte den seg: Trangen til å gjøre ….noe.

Votten Astrid har et mønster som er lett å memorere, og den passer dermed perfekt som ferieavkobling. Den eneste bøygen i oppskriften var en latvisk flette på mansjetten. Jeg prøvde. Flere ganger. Julesløvsinnet sto tydeligvis i veien for innlæring av nye strikketeknikker, og til slutt ble latvisk flette byttet ut med dobbel mansjett. Det ble fint det også, men jeg er egentlig sånn middels fornøyd med løsningen etter at vottene kom i bruk. Den tykke vottemansjetten kommer gjerne i konflikt med jakkemansjetten min som er litt for smal til å brette utenpå votten, slik jeg gjerne liker best. Denne helgen får vottene følge med til hytta, for å prøve om de kanskje passer bedre i selskap med fjellanorakken.

Den ensfargede mansjetten er brettet inn og sydd fast.

Jeg har små hender og vottene ble i største laget til meg. Etter skylling, tovet jeg vottene lett i tørketrommelen (takk for tipset Monstermønster!), og fikk votter som er helt passe og som dessuten er litt tettere mot vær og vind. 

Mønster: Votten Astrid fra "Vantar för alla årstider"

Garn: Pt2 i farge nr 28 (lys blå), 39 (mørk blå) og 00 (naturhvit)

Pinner: 3,0 mm

Min vri: Dobbel mansjett i stedet for latvisk flette

Norsk vinter møter dansk sommerferie

Sommeren for to og et halvt år siden ble tilbragt i Danmark, og på en dagstur til Ålborg fikk jeg sneket meg til en halvtimes avstikker til en garnbutikk for å hamstre Isager-garn. Noe av garnet ble til en Ravello-genser og resten skulle bli til et sjal. Sjalet begynte jeg ifølge Ravelry på i august 2013, altså ganske rett etter at vi kom fra ferie. Så har jeg lagt det fra meg, og latt det ligge i ufo-kurven til nå. Det var ikke mye som gjensto, men jeg måtte hente frem garnvinda for å nøste opp det siste hespet med blått før jeg kunne fullføre.

Sjalet er strikket med enkel tråd på pinne 4,5 mm. Det er litt for tykke pinner for min smak. Selv om arbeidet i utgangspunktet vokser raskt på tykke pinner, går det allikevel ikke fortere å strikke fordi jeg ikke får noen god rytme med tykkere pinner enn 3,5 mm. Mønsteret er fra Strikk til nøstebarn, og er en helt enkel sjalkonstruksjon. Jeg strikket til jeg hadde 400 masker på pinnene før jeg felte av.

Sjalet ble akkurat slik jeg hadde sett for meg: Stort, lett og luftig. Etter trådfesting fikk det en omgang i vaskemaskinen før jeg blokket det på en gymmatte som jeg la ut på vaskeromsgulvet. Det har gått med 136 gram garn.

Ser frem til å pakke meg inn i dette utover vinteren og på kjølige kvelder ute til sommeren!

Mønster: #1926 Sjal, av Kathrine Gregersen, fra boka Strkk til nøstebarn

Garn: Isager Strik Alpaca 2 i fargene 47 gråblå og 3 sennep/gull

Pinner: 4,5 mm

Tilbake!

Iblant kommer livet i veien for alt det andre man ellers driver med. Jeg har ikke sluttet å strikke. Og øyensynlig: Ikke sluttet å blogge heller. Høsten har vært i overkant hektisk. Det har vært nye og tidkrevende oppgaver på jobb, vi har lest lekser og øvd cello med husets førsteklassing, kjørt til og fra fritidsaktiviteter, levert og hentet på sfo og i barnehage, og alt det andre som gjør at ukene suser av gårde. Siden vi allikevel var såpass travle, gikk vi i september hen og kjøpte oss fjellhytte som vi har oppgradert en hel del nå før vintersesongen. 

Hytta. Med vannpumpe på tunet.

Til tross for at strikking her i gården først og fremst foregår på kveldstid den siste timen før leggetid, ble denne lille tidslommen i høst stort sett brukt til åndssløv tv-titting. Det gjelder å ha prioriteringene i orden.

Men det er nytt år, og med hodet noe høyere hevet over vannet mener jeg at det skal kunne være gode muligheter for både strikking og blogg. Hytteliv er også lik strikketid. Det lover bra.

Planene for 2016 inkluderer så langt: 

• En barnehagekjole til minstemor (restegarnsprosjekt)
• En Elgseter-genser til meg selv i totrådsgarn jeg kjøpte på Sjølingstad i sommer
• Ferdigstille en rød jakke i tynn ull til minstemor som ble påbegynt i høst
• Votter til venner
• Kofte (hvilken??) i nøytrale farger til eldstemann
• Ferdigstille dette stripete sjalet 

Og i mellomtiden deler jeg noe av det som faktisk har blitt ferdig i løpet av høsten:

Susie Haumanns Islænder fra heftet Knit for your kid. Strikket i størrelse 6 år med litt ekstra lengde og et par ekstra mønsteromganger, i Pickles Extra Fine Merino.

Julekuler! Arne og Carlos smått geniale oppskrifter er fast førjulsinnslag på strikkepinnene. (Fotografert i badekaret for hvit bakgrunn og noenlunde lysforhold en mørk desember ettermiddag...)

Hyttepute til foreldrene mine. Strikket i dobbel tråd Pt2 og finull.

Ikke så verst, egentlig. Og det kommer mer. Lover!

Blåbærblått

Blåbær! Seinsommeren og tidlig høst er min favorittid på året. Jeg har et særs velutviklet sankergen, og tilbringer disse ukene med nesen godt begravd i bringebærkratt og blåbærlyng, eller i dyp konsentrasjon på moltemyrene. Heldigvis har ungene arvet (eller ervervet) min entusiasme for innhøsting, hvis ikke hadde nok seinsommerturene lett blitt av den mindre hyggelige sorten. På en av helgens blåbærturer benyttet jeg anledningen til å få dokumentert barnehagesettet som nevøen skal få til toårsdagen om et par uker. Treåringen ble bestukket med kjeks og løfter om is til dessert, og sto stille akkurat lenge nok til at jeg fikk tatt noen brukbare bilder.

Både genseren og buksa er gode og romslige til min treåring, så antrekket bør kunne holde både en og muligens to ullsesonger for nevøen. Finull seiler opp som en stadig større favoritt på garnlista mi. Både på grunn av det fantastiske utvalget i farger og på grunn av kvaliteten og holdbarheten. Finull oppfører seg forutsigbart, stabilt og fint. Ingen plagg som utvider seg eller siger i vask og bruk, og minimalt med nupping. Null tull med finull! Noen vil kanskje synes plaggene er litt «stikkete», men garnet blir mykt og fint etter noen gangers bruk og et par skyllinger. Min lokale garnforhandler fører PT2, som strengt tatt er samme garnet. Så for ordens skyld: Det er PT2 som er brukt her. Finull er ørlite tynnere spunnet og hakket mykere.

Min bedre halvpart bestilte uoppfordret boka «Strikkesidas favoritter» til meg da den var på salg hos Ark før sommeren. Snilt! (Særlig siden han i ettertid har blitt spammet med et tosifret antall epost med strikkerelaterte tilbud.) Både oppskriften til buksa og genseren er hentet fra denne boka, men mønsteret til buksa kan også skaffes via ministrikk.no. Buksa er strikket i størrelse ett år, men med lengder størrelse to år (pluss) for å avpasse for strikkefasthet og brukbare mål. Genseren er strikket med utgangspunkt i Malsen og Mors Vaffelvest, størrelse to år. Jeg hadde strikket nesten hele bolen i vaffelstruktur før jeg rekket opp og byttet til glattstrikk. Vaffelstrukturen ble bare ikke fin i garnet og fargen jeg har valgt. Et litt glattere garn, en mer nøytral farge eller tweed hadde nok ytt vaffelstrukturen større rettferdighet. I stedet strikket jeg en rille i overgangen mellom vrangbordstrikk og glattstrikk, og avsluttet med en enkel ribb nederst på bolen. I tillegg har jeg strikket lange ermer i stedet for å avslutte til vest. 

Jeg er veldig svak for knappedetaljen både i buksa og genseren, og synes det binder plaggene fint sammen. Lue i samme farger var oppe til vurdering, men jeg tror det kunne blitt litt stor dose. Tårta på tårta, som de sier i nabolandet. Og vi vil jo ikke at nevøen skal gå aldeles i ett med blåbærlyngen.

Mønster: "Baggy vårbukse" fra ministrikk.no og "Vaffelvesten" fra Malsen og Mor i boka Strikkesidas favoritter

Garn: PT2 i fargene 32 og 37 (buksa), samt 34 (genseren)

Pinner: 3 mm og 3,5 mm

Dress for norsk sommer

Sommerværet lot vente på seg. Strengt tatt er jeg ikke helt sikker på om det har kommet ennå heller, men noen fine dager har vi hatt. Før vi reiste på ferie, begynte jeg på en dress fra boka Vintagestrikk som kunne passe til litt kjølige sommerdager. 

Som i de fleste oppskrifter av eldre dato, skal denn dressen strikkes frem-og-tilbake i flere deler og syes sammen til slutt. Jeg er ikke så glad i montering og har strikket rundt der det var mulig. Andre endringer jeg har gjort, er å erstatte knepping i skrittet med knepping i ryggen, samt at jeg har laget en enkel ribb i halsen i stedet for den poteniselle dødsfellen av en snor som oppskriften er utstyrt med. De strikkende damerne var kanskje ikke så opptatt av barnesikring i hine dager? Det er dessuten en trykkfeil i mønsteret i boka, som det kan være greit å vite om. Man skjønner ganske fort at det bærer galt av sted om man strikker slik det står i oppskriften, men jeg hadde startet på mønsterdelen tre ganger og klødd meg i hodet langt flere ganger enn det før jeg kom på å sjekke på Ravelry om det fantes en errata-lenke. Og det gjorde det selvsagt.

Oppskriften i boka er 12-18 måneder, og kun det, slik det var vanlig på 30-50-tallet. Med litt justering av pinnestørrelse og strikkefasthet, trengte jeg ikke gjøre andre endringer enn å strikke dressen litt lengre for å få en størrelse 3 år. Jeg valgte Pickles Extra Fine Merino til denne dressen siden den skal brukes rett på huden og på sommerstid. Merinoull oppfører seg hlet annereledes enn ubehandlet ull som jeg vanligvis bruker, og jeg er ikke helt fortrolig med hvordan plaggene strekker seg i vask og bruk. Jeg tror en ull/alpakkablanding eller en ull/bomullsblanding hadde vært et bedre valg til akkurat denne dressen. 

Jeg prøvde flere ulike knappestolper i ryggen, før jeg til slutt endte med å strikke mønsteret med en ekstra maske til overlapp og heklet hemper til knappene. Jeg har funnet frem noen litt store plastknapper fra et loppemarked i Berlin som passet fint til dressen og garnet.

Dersom du ikke har Vintagestrikk av Silje Een de Amoriza og Ingrid Myrstad i bokhylla di allerede, bør du kjøpe den om du kommer over den i en bokhandel. Selv om oppskriftene på sett og vis er litt plundrete med en del montering, er boka en fryd for øyet og for den som har bare den minste interesse for kulturhistorie.

Mønster: Krypedrakt fra boka Vintagestrikk

Garn: Pikles Extra Fine Merino. Jeg brukte 4 nøster til denne dressen.

Pinner:  3 og 3,5 mm

Hjerteknuser

Jeg er så heldig å eie et hefte fra Sandnes Kamgarn Spinneri utgitt på 70-tallet med oppskrifter for baby. Flere av plaggene i heftet ble strikket opp til min søster og meg da vi var små, og etter at vi selv fikk barn har heftet blitt plukket frem igjen. Jeg har tidligere strikket en av kjolene i heftet. Oppskriftene har ikke mer informasjon enn akkurat nødvendig, og knapt nok det. Da jeg først leste gjennom oppskriften til Hjerteknuser-dressen, vurderte jeg å droppe det hele fordi det var så mange uklarheter. I denne oppskriften mangler blant annet maskeantall når man deler til bein, mål på beinlengde, avslutning av mønster før halsringing og presisering av hvordan det bør deles til midtkile for fint resultat. Resultatet bærer litt preg av at jeg har gjetta meg fram til løsninger, men ikke verre enn at det nok kun er rutinerte strikkere (eller plagsomme perfeksjonister) som legger merke til det. Jeg har ikke gjort noen endringer i forhold til oppskriften annet enn at jeg lot være å strikke fot. Litt lettere å bruke da, er min erfaring.

Selv hadde jeg denne dressen i rødt da jeg var liten, men valgte gult som i originalen slik den er avbildet i heftet. Jeg tok en sjanse med garnvalg og strikkefasthet, og har endt med en dress i ca størrelse 6 mnd. Mottakeren er om lag 3 mnd gammel nå, så den burde duge som dress utover seinsommeren og til høsten. Garnet er uvasket Shetland Soft fra Malsen og Mor, og har gitt en tynn og fnugglett dress. Knappene er kjøpt hos Knapp-Carlsson i Gøteborg - en deilig butikk av den gamle sorten med slag over disk og med et utvalg som utgjør stor fare for at man spaserer ut derfra med tom lommebok. Dessverre får jeg ikke vist dressen med innhold, men følg med på Instagram-kontoen min - kanskje dukker det opp et bilde i løpet av sommeren som viser hvordan den ser ut på.

Det trente øye vil se det som jeg ikke så selv før jeg tok dressen frem i dagslys: Jeg har brukt to ulike innfarginger av det gule garnet. Uhæ! Til alt hell har jeg grepet til samme nøste for begge ermer, så det er bare bolen som er litt lysere gul enn resten. Det straffer seg å strikke i lett sløvsinn foran tv'n på kveldstid... 

For de som ønsker å strikke denne dressen, skal den finnes i den nylig lanserte boka Retrobaby med oppskrifter Sandnes Garn utga på 70- og 80-tallet. Så kan man håpe at forfatterne har tatt seg bryet med å presisere maskeantall og litt forskjellig "smårusk" man må gjette seg til eller regne seg frem til om man følger originaloppskriften...

Mønster: Hjerteknuser, i hefte fra Sandnes Kamgarn Spinneri

Garn:  Shetland Soft fra Malsen og Mor, ca 70 g gul sunshine og 20 g hvit.
Pinner: 3,5 mm

Bunad og stas

Ungene har strikkabunader som nå er i bruk på tredje året. Det var nesten litt stusslig å konstatere at det strengt tatt ikke var nødvendig å gjøre annet enn å justere lengden på selene, og så ville 17.mai-stasen være i skjønneste orden. Men så hadde jeg begynt å se for meg at jeg ville ha småblomstrete bunadskjorte til minstemor, og dermed var jeg sysselsatt. Så det holdt. Husfliden hadde ikke ferdigsydde skjorter som liknet det jeg var på jakt etter, men etter lengre tids opphold mellom stoffrullene deres, kom jeg til slutt en ettermiddag ut med en herlig grønn tøyrest som jeg fikk til halv pris, samt en meter nupereller. Dermed kunne moroa begynne.

Jeg har ikke brukt mønster til skjorta, men tegnet av omtrentlige mål etter ei bunadskjorte som hadde passelig størrelse. Grunnkonstruksjonen med bol og ermer er enkel: Fire rektangler og to små kvadrater til kiler under ermene. Å få det hele til å henge sammen med det uttrykket jeg ønsket, viste seg å være litt mindre enkelt. Nuperellesøm var et nytt bekjentskap - litt plundrete i starten, men moro når jeg fikk dreisen på det. Rynking og finsøm av mansjetter, krage og halsringning var et mer omstendelig prosjekt. Etter en lang (lang!) arbeidsøkt ved symaskinen 16. mai, ble det bunadskjorte til slutt, og jeg er strålende fornøyd med resultatet. 

Til neste 17. mai er planen å sy bunader til begge ungene. Noterer meg bak øret at jeg ikke skal utsette den vanskelige delen av sømmen til 16. mai....