Hallvard Rieber-Mohn
| Hallvard Rieber-Mohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | Gottlieb Wesenberg Rieber-Mohn 2. okt. 1922[1]  Molde[2][3][1] | ||
| Død | 7. aug. 1982[4][1] (59 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, redaktør, skribent | ||
| Far | Christian Joachim Rieber-Mohn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Fritt Ords Pris (1982) Riksmålsforbundets litteraturpris (1967) | ||
Hallvard Rieber-Mohn (1922–1982) var en norsk katolsk prest (dominikanerpater) og forfatter.[5]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Faren Christian Joachim Rieber-Mohn var mangeårig redaktør i Hamar Stiftstidende.
Rieber-Mohn ble opptatt i kirken av dominikanerpater Ambrosius J. Lutz i Oslo i 1942. Han var student ved dominikanerordenens høyskole (Paris 1945–53), blr presteviet av biskop Jacob Mangers i august 1951, og deretter tilknyttet St. Dominikus' kloster (1953).
Han skrev ofte i det norske katolske St. Olav tidsskrift, gjerne med pseudonymet Fr. Candidus, og var da også redaktør der 1959–66. Rieber-Mohn var «utvilsomt sin tids mest kjente og respekterte representant for Den katolske kirke i Norge».[6]
Foruten å være spaltist i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen), Aktuell og Vårt Land, var Rieber-Mohn fast bidragsyter til NRKs radioprogrammer «Tanker i tiden» og «Som dagene går». I tillegg var han hyppig gjest i debattprogrammer som hadde med religion og europeiske forhold å gjøre. Han var medlem av Pressens Faglige Utvalg.
Han var en onkel av Georg Fredrik Rieber-Mohn.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Hallvard Rieber-Mohn (1956). Paul Claudel. Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg. [72 sider]
- Det blodige nei. Tyske skjebner fra Weimar til Bonn (1967),
- Forrædere? Streiflys over landssvikets problem (1969),
- Sideblikk Den første samlingen av epistler fra spaltene i Aktuell og Arbeiderbladet. Gyldendals Fakkelbøker (1970),
- Vår venn Johannes. Av og om den salige pave Johannes XXIII Aschehoug, 1972
- Midt på treet. 36 epistler og et slags forord Gyldendals Fakkelbøker 1972.
- Kirke i oppbrudd (1973),
- Brev til "Ben" Epistler fra R-Ms spalter i Aktuell og Arbeiderbladet. Gyldendals Fakkelbøker 1973
- Ossietzky. En studie i sivilt mot Aschehoug 1974. (Om Carl von Ossietzky.)
- Reisegleder (1975)
- Menneske først – kristen så (1976), prekensamling
- Retten til å overleve. En bok om Israel, Norge og antisemittismen 1976 (med Leo Eitinger)
- Fra politikk til forbrytelse. Legmannstanker om menneskerettighetene Cappelen, 1977
- Freden gjør opprør. En bok om The Peace-people i Nord-Irland Cappelen 1977
- Alvorets glede (1978), prekensamling.
- Fluer i munnen. Randbemerkninger i en barsk samtid Fra R-Ms spalte i Arbeiderbladet. Cappelen 1979
- Kristen i et tidsskifte. Streiftog i troen og samtiden Ansgar 1979.
- Neven i nøtten 1980, Cappelen. Inneholder 35 radiokåserier
- Småvarmt og brennhett. Epistler til medkristne – og andre. Ansgar 1981
- Sten på sten: Fem blikk på Sigrid Undset Aschehoug (1982)
- Levetid. Artikler om sykdom og død Utvalg og innledning ved Kjell Arild Pollestad. Cappelen 1983
- Lesegleder (posthumt 1984)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjørg Jønsson (red.), Pateren -En minnebok om Hallvard Rieber-Mohn, Aschehoug 1983, med bidrag av Hans Fredrik Dahl, Lars Roar Langslet, Elie Wiesel, John Willem Gran, Kjell Arild Pollestad, Bjørg Jønsson, Leo Eitinger, Birgit Gjernes, Heinrich Böll, Arne Skouen, Georg Apenes, Jahn Otto Johansen, Inge Lønning og Odd Eidem
Priser
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Hallvard_Rieber-Mohn[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 127322396, besøkt 23. februar 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hvem er Hvem? (1973), side(r) 459[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pc00000003808015, besøkt 29. august 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ (no) «Hallvard Rieber-Mohn» i Store norske leksikon
- ↑ «Hallvard Rieber-Mohn». Den katolske kirke i Norge. Besøkt 31. juli 2026.
