Nesodden
| Nesodden | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Oksval havn og badestrand | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Akershus | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | nesodding | ||||
| Grunnlagt | 1838 | ||||
| Adm. senter | Nesoddtangen | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 61,46 km²[1] 60,74 km²[2] 0,72 km²[2] | ||||
| Befolkning | 21 005[3] (2026) | ||||
| Bef.tetthet | 345,82 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 7 709 | ||||
| Kommunenr. | 3212 | ||||
| Nettside | nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Cathrine Kjenner Forsland (Ap) (2021, 2023) | ||||
| Varaordfører | Tage Slind Jensen (H) (2023) | ||||
 Nesodden 59°48′31″N 10°39′20″Ø | |||||
Nesodden er en kommune i Osloregionen i Akershus fylke. Den hadde 21 005 innbyggere per 1. januar 2026.[3] Nesodden kommune ligger på en halvøy med Oslofjorden (Vestfjorden) på vestsiden og Bunnefjorden i øst. Kommunen har sjøgrenser mot Oslo i nord, Asker og Bærum i vest, og mot Nordre Follo i øst. Den eneste kommunen Nesodden har landgrense til er Frogn, som den grenser til i sør.
Historie
[rediger | rediger kilde]For ca. 10 000 år siden gikk det for første gang mennesker i land på Toåsen på Nesodden.[4] Den gangen stod vannet over 190 meter høyere og kun de aller høyeste delene av Nesodden stakk opp av havet.[trenger referanse] På halvøya er det ellers gjort flere boplassfunn og enkeltfunn av steinalderredskaper som vitner om aktivitet i eldre og i yngre steinalder.[5] I store deler av dette tidsrommet var jakt, fiske og fangst viktige næringsveier, noe som på en uvanlig god måte er synliggjort gjennom funn av fisk- fugl og pattedyrbein fra nøstvetfasen på Skoklefald på Nesodden.[6] Det kan ha blitt drevet jordbruk på halvøya alt i den innledende delen av yngre steinalder, men et stabilt og permanent jordbruk ble trolig først etablert omkring 2350 f.Kr.
I eldre jernalder var Nesodden et veletablert gårdssamfunn, og kanskje var det alt den gangen gårdsdrift på Røer, Berger, Fjell og Hasle. Historikere antar at gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby var blant de første som ble ryddet i siste del av jernalderen og noe senere ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.
Under andre verdenskrig var Nesodden tilholdssted for et operativt luftvernbatteri, bemannet av en Luftwaffe-avdeling på 240 mann. I tillegg til luftvernbatteriet hadde denne avdelingen også ansvaret for en gruppe russiske krigsfanger som holdt til på Varden.[7]
Navnet
[rediger | rediger kilde]Det regnes for sannsynlig at navnet på hele Nesoddlandet i begynnelsen helt enkelt var Nes, og at det bare var nordspissen som ble betegnet som odden, men allerede i middelalderen brukes navnet Nesoddi om en større del av Nesoddlandet, sjeldnere brukt i bestemt form, Nesoddinn.[8] Denne endringen skyldes nok ønsket om å skille området fra de tallrike andre stedene som het Nes. I og med at nordspissen dermed ikke lenger kunne utpekes særskilt, ble den etterhvert kalt Nesoddtangen. Dette navnet brukes gjerne som et litt uvanlig eksempel på navneendring, i og med at hvert enkelt ledd, nes, odde og tange betyr nesten det samme.
Kirke
[rediger | rediger kilde]
I norrøn tid lå Nesoddens gudehov på Løes, der det også var bygdeting. Etter at Norge ble kristnet, ble Nesodden kirke bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder. Munker kom seilende inn Oslofjorden i 1147 og slo seg ned på Hovedøya, der de bygget Hovedøya kloster. Disse munkene ble godt kjent på Nesodden, og flere bønder testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud og eide ni gårder. Blant disse var antagelig Krange og Funningsrud, og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.
Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100 – 1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Etter at Oppegård sokn omsider fikk sitt kirkebygg på Svartskog fra 1876, forble Nesodden kirke hovedkirken i prestegjeldet. Nesodden og Oppegård var da én kommune. Noe begrenset mulighet for kommunikasjon mellom de to områdene, og den forandringen som skjedde etter at Oppegård fikk jernbaneforbindelse til Kristiania, førte til at utviklingen i de to kommunedelene gikk i hver sin retning, og Oppegård fikk egen kommunestatus i 1915.
Det er bevart kirkebøker for Nesodden kirke tilbake til 1709.
Næringslivet før
[rediger | rediger kilde]Jord- og skogbruk, samt fiske til egen husholdning, var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Gårdene lå på østsiden av halvøya. Bare helt i sør var det grunnlag for gårdsdrift på vestsiden. I 1801 var det 48 husmannsplasser i soknet. Det finnes rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten.[9] I tillegg drev man med saltbrenning og isdrift. Saltbrenning innebærer utvinning av salt ved innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold, dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Ett av saltbrenneriene lå i Kirkevika, ned fra og litt nordøst for Nesodden kirke. Ellers ble produksjon av sopelimer en viktig attåtnæring, Christiania ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som Sopelimebygda.[10]
Skogbruket kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en vannsag kom i gang på 1500-tallet. Det ble eksportert mye tømmer til dagens Nederland. Skuter kom med ballastsand og losset denne på daværende Grisebu, (Fagerstrand). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.
På 1700-tallet var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, Ildjernet, Nesoddtangen og Kirkevika, og på 1800-tallet var det båtbyggerier på Ildjernet, Hellvik, Blylaget og Sørbystrand.
På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av feltspat i Spro-gruvene fra 1880-årene og til etter første verdenskrig, og på Høybråten.
Isdriften
[rediger | rediger kilde]
Det ble drevet omfattende isdrift på Nesodden mellom 1850 og 1925. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt Svestad og Spro. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.[11] På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I 1900 eksporterte Nesodden 95 000 tonn, tilsvarende ca. 20 prosent av all norsk iseksport det året.[12] Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.[13]
Norges første oljekommune
[rediger | rediger kilde]
Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på Steilene, ved Svestad, på Fagerstrand og på Kavringen. Starten var import av petroleum fra Russland (Baku) og snart etter fra USA. Den ble brukt til belysning.
Det første selskapet, Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av Equinor.
Snarveien over fjorden
[rediger | rediger kilde]Mens det er om lag 45 km fra Nesoddtangen til Oslo langs landeveien, er det bare drøyt 5 km sjøveien. I alle år har derfor fjorden vært den viktigste ferdselsåren inn til Oslo. A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap (NBDS), og dette selskapets forgjengere, har – inntil juli 2009 – hatt rutetilbud både på øst- og vestsiden av Nesodden i langt over 100 år. De fleste steder der det fantes grunnlag for passasjertrafikk, ble det satt opp brygger. I 1940-årene fikk Nesodden enkelte bussruter i delvis korrespondanse med båtene. Etter 1970-årene er båttrafikken over de aller fleste bryggene opphørt til fordel for busstrafikk som ender i en sentral buss- og fergeterminal på Tangen brygge.
1. juli 2009 tok Nesoddbåtene i bruk gassdrevne passasjerferger[14], og fra 2019 ble båtene elektriske[15].
.JPG)
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:
| År | 1769 | 1801 | 1815 | 1825 | 1835 | 1845 | 1855 | 1865 | 1875 | 1890 | 1900 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innbyggere | 322 | 359 | 345 | 439 | 553 | 633 | 682 | 749 | 816 | 833 | 990 |
| År | 1910 | 1920 | 1930 | 1946 | 1950 | 1960 | 1970 | 1980 | 1990 | 2001 | 2006 |
| Innbyggere | 1 193 | 2 540 | 3 212 | 3 965 | 4 724 | 6 388 | 9 179 | 9 890 | 13 189 | 15 759 | 16 541 |
| År | 2012 | 2016 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |||||
| Innbyggere | 17 809 | 18 623 | 19 393 | 20 521 | 20 698 | 21 005 |
Det forventes 21 725 innbyggere i 2030 og 24 521 innbyggere i 2050 [16]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Kommunen er liten i areal, etter kommunereformen (1/1 2020) er bare 14 norske kommuner mindre. Rundt ¾ av arealet er skog og utmark. 86 % av innbyggerne bor i tettbebyggelse. Det er fortsatt mange fritidseiendommer og hytter i kommunen. På Nesodden finnes den nordligste naturlige eikeskogen i Norge og antagelig også i Europa.
Nesodden har fire tettsteder etter Statistisk sentralbyrås definisjon: Nesoddtangen, Torvik, Fjellstrand og Fagerstrand.
Nesoddtangen og Tangen er to navnebegrep som over de siste 70 år er blandet godt sammen. Den opprinnelige Tangen gård lå (og hovedbygningen ligger ennå) helt nord på halvøya, ved Tangen brygge, det egentlige Nesoddtangen. Det er nesten to kilometer opp til kollen Tangenåsen, der det i etterkrigstiden ble bygget et vanntårn for fordeling av vann til byggefeltene som grodde opp som paddehatter fra 1949 og fremover. Byggefeltene som hovedsakelig kom i lia fra Oksval og opp mot Tangenåsen, og etterhvert på feltet Skogen mellom Tangenåsen og Flaskebekk, ble en tid omtalt som Tangenbyen.
Tangenåsen er sentrum for den mest tettbefolkede, nordlige delen av kommunen, som også omfatter (listet fra sørvest til sørøst med klokken) Alværn, Bjørnemyr, Flaskebekk, Tangen (bryggestedet), Oksval, Ursvik, Hellvik, Skoklefall, Berger, og hytteområdene på Fjordvangen. Statistisk sentralbyrå definererer disse områdene som ett sammenhengene tettsted – Nesoddtangen. På den bratte vestsiden av odden, med utsikt over Oslofjorden, finnes Bjørnemyr og Alværn, som er vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen. Videre finnes Fjellstrand, Svestad, Spro og Fagerstrand, samt diverse mindre bryggesteder. Av disse er Fagerstrand og Fjellstrand definert som tettsteder.
På den mindre bratte østsiden av odden, med utsikt over Bunnefjorden, Oslo, og kystkommunene øst for Bunnefjorden, er det nesten sammenhengende bebyggelse fra Tangen via Oksval, Ursvik, Hellvik, Berger, Torvik, Torget, og Presteskjær. Alle de nordligste av disse strøkene er nå vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen, mens Torvik (inkludert Torget og Presteskjær) er definert som eget tettsted. Området rundt Røer og Løes er vurdert som et svært interessant kulturlandskap.[17]
Videre sørover langs Bunnefjorden ligger Bomansvik, Jaer og Blylaget.
Nesodden har en del mindre vann og tjern. Det største er det oppdemmede magasinet Bleksli- og Bråtetjern nord for Fjellstrand.
Nesoddens høyeste topper er Toåsen på 214,91 meter (sørøst for Bjørnemyr),[18] og Gaupefjell på 210,8 meter (nær Fjell mellom Nesodden kirke og Fjellstrand) 2,5 km lenger sør. Området rundt Toåsen, øst for fylkesvei 157 mellom Bjørnemyrdalen og Blekslitjernet, er et «statlig sikret friluftslivsområde».[19]
En del mindre øyer i indre Oslofjord hører til Nesodden. I Bunnefjorden ligger Langøyene. Selv om de tilhører Nesodden, disponeres de av Oslo kommune, idag til friluftsformål. Videre finnes Husbergøya, og de små ubebodde Nordre og Søndre Skjælholmene. På vestsiden finner vi, nordfra og sørover, Ildjernet med fire omliggende småøyer, og videre øygruppa Steilene som tidligere rommet et oljeanlegg. Det finnes også noen større øyer vest for Fagerstrand, men disse tre tilhører Frogn kommune.
Sammen med Enebakk, Frogn, Nordre Follo, Vestby og Ås utgjør Nesodden det området i Akershus som er kjent som Follo.
Geologi
[rediger | rediger kilde]Halvøya består av bergarter fra jordas urtid og har grunnfjell av hovedsakelig gneis og amfibolitt.
For rundt 600 millioner år siden var Nesodden havbunn og ble dekket av leire og kalkslam. Senere førte jordskjelv og vulkanisme på Østlandet til at Oslofjorden og Bunnefjorden sank, mens Nesodden ble stående som en lang rygg. Samtidig ble Oslofeltet dannet.
I de påfølgende om lag 200 millioner årene ble overliggende skifer- og kalkbergarter erodert bort, slik at grunnfjellet kom fram i dagen. Istidene formet senere landskapet gjennom iserosjon. Etter siste istid hevet landet seg, og for 10 000 år siden lå blant annet Toåsen og Gaupefjell som øyer. For 6–7000 år siden var havnivået rundt 60 meter høyere enn i dag, og Nesodden var en øy. Landhevingen gjorde tidligere havbunn om til landområder, der leire avsatt fra breelver senere blant annet ble brukt som jordbruksmark.
Klima
[rediger | rediger kilde]| Normaler for Nesoddtangen (75 moh.)[20] | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | År |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Temperaturnormal (°C) | −4,2 | −3,9 | −0,1 | 4,6 | 10,9 | 15,2 | 16,4 | 15,2 | 10,9 | 6,4 | 0,8 | −3,0 | 5,8 |
| Nedbør (mm) | 52 | 35 | 45 | 40 | 55 | 60 | 70 | 85 | 87 | 91 | 75 | 55 | 750 |
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Politikk
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Politikk i Nesodden
Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 23,4 | +2,2 | 2 589 | +301 | 8 | +2 | 3 |
| Arbeiderpartiet | 22,9 | +3,2 | 2 535 | +405 | 7 | +1 | 2 |
| Miljøpartiet De Grønne | 12,5 | -2,3 | 1 383 | -215 | 4 | 1 | |
| Rødt | 10,9 | -0,9 | 1 203 | -69 | 3 | -1 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 9,0 | −3,5 | 997 | -350 | 3 | -1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 5,6 | −0,3 | 618 | −24 | 2 | 1 | |
| Venstre | 7,6 | +1,9 | 841 | +229 | 2 | 1 | |
| Kristelig Folkeparti | 2,6 | 0 | 285 | −2 | 1 | 1 | |
| Pensjonistpartiet | 2,5 | +2,5 | 273 | +273 | 1 | +1 | |
| Senterpartiet | 2,0 | -3,9 | 219 | -415 | -2 | ||
| Norgesdemokratene | 0,7 | +0,7 | 81 | +81 | |||
| Konservativt | 0,4 | +0,4 | 49 | +49 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 71,3 % | 11 164 | 31 | 11 | |||
| Ordfører: Cathrine Kjenner Forsland (Ap) | Varaordfører: Tage Slind Jensen (H) | ||||||
| Merknader: Kilder:[21] og Nesooden kommune - møte i kommunestyret 04.10.2023 | |||||||
Skoler
[rediger | rediger kilde]Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Kommunens samferdselsknutepunkt ligger på Nesoddtangen, der fylkesvei 156 ender ved Nesoddtangen brygge med buss- og fergeterminal. Fergeforbindelser går til Oslo, Lysaker i Bærum, Drøbak, Son og øyene langs Nesoddens vestside. Fylkesvei 156 (Tangenveien) møter fylkesvei 157 ved Granholt, om lag 1,5 kilometer fra Nesoddtangen.
Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap drev i en årrekke passasjerfergene mellom Nesodden og Oslo, også under Ruter, som driver sambandene til og fra Nesoddtangen brygge. Etter anbudsutsettelsen i 2007 ble trafikken fra 2009 overtatt av Norled. Busstrafikken på Nesodden ble samtidig overtatt av Connex Norge.
Næringsliv og økonomi
[rediger | rediger kilde]
Nesoddens to største arbeidsgivere er Sunnaas sykehus og Nesodden kommune.
Kultur og friluftsliv
[rediger | rediger kilde]Kommunens tusenårssted er Galleri Vanntårnet[22] og området rundt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- 1 2 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- 1 2 «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2026». Statistisk sentralbyrå. 25. februar 2026.
- ↑ «Noen små stykker av norgeshistorien –Spor etter de første som krysset Oslofjorden: Norark – Norsk arkeologi». www.norark.no (på norsk). Arkivert fra originalen 10. februar 2018. Besøkt 6. april 2017.
- ↑ Mjærum, Axel, Øystein Amundsen og Gaute Reitan (2008). «Boplassen Nøkleby og yngre steinalder i Follo – jakt og jordbruk i en brytningstid». Follominne:31–49.
- ↑ Jaksland, Lasse (2001). «Kjøkkenmøddingen på Skoklefald». Nicolay 84:4–23..
- ↑ Nesodden Befalsforening (6.5.2015). «Nesodden Befalsforening». Besøkt 1.3.2018.
- ↑ «O. Rygh: Norske Gaardnavne». www.dokpro.uio.no. Besøkt 29. desember 2015.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. august 2006. Besøkt 3. september 2006.
- ↑ Nesodden historielag – Sopelimen Arkivert 25. juli 2008 hos Wayback Machine.
- ↑ Dammer på Nesodden
- ↑ Den siste istid Arkivert 8. mars 2013 hos Wayback Machine., besøkt 7. juli 2013
- ↑ Telemark museum: Den siste istid Arkivert 8. mars 2013 hos Wayback Machine., besøkt 7. juli 2013
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2009. Besøkt 18. november 2009.
- ↑ «Teknisk ukeblad».
- ↑ «Arealbruk i kommunene». SSB. Besøkt 12. august 2026.
- ↑ (no) Nesodden i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ↑ «Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune». Kartverket. 30. mai 2025. Besøkt 28. september 2025.
- ↑ To gård i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ↑ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
- ↑ valgresultat.no
- ↑ Tusenårssted – Galleri Vanntårnet
- ↑ «Dette er de norske bohem-kommunene». Aftenposten. Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ Dahle, Mariann L. (22. november 2018). «Stinn brakke på lansering av». Akershus Amtstidende (på norsk). Besøkt 2. juni 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Nesodden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Nesodden» i Store norske leksikon
- (no) Nesodden Historielag Arkivert 30. september 2020 hos Wayback Machine.
