Fiat S.p.A.

Etter starten som bilfabrikk i 1899 ekspanderte Fiat i tiden rundt første verdenskrig også innen lastebiler, traktorer, jernbane- og flyvirksomhet.

Etter andre verdenskrig begynte Fiat stort innen stål og anleggsutstyr som et ledd i den italienske gjenoppbyggingen og anla også mange fabrikker i utlandet. Under ledelse av Giovanni Agnelli fra 1966, grunnleggerens sønnesønn, overtok Fiat bilfabrikkene Abarth, Autobianchi, Ferrari og Lancia. Sammen med Fiat ble disse 1979 samlet i datterselskapet Fiat Auto, som senere også omfattet Alfa Romeo, fra 1987, og Maserati fra 1989. Ferrari og Maserati ble senere utskilt som egne selskap, hvor Fiat beholdt mesteparten av eierskapet. Ferrari ble skilt ut av FCA i 2015.

Lastebilprodusenten Iveco ble dannet i 1975, hvor Fiat senere ble eneeier. I 1991 ble landbruks- og anleggsmaskinvirksomheten til Fiat og Ford sammenslått til datterselskapet New Holland (blant annet traktorer og skurtreskere). I 1999 overtok New Holland konkurrenten Case og skiftet navn til CNH Global, som er et av verdens største selskaper på sitt område med traktormerker som New Holland, Case og Steyr.

Fra 2000 hadde konsernet økonomiske vanskeligheter etter dårlig personbilsalg, og antall ansatte ble redusert med omkring 100 000 siden først i 1990-årene, og tidligere virksomhet innen blant annet flyindustri, jernbaneindustri og kjemisk industri var solgt. Agnelli-familien kontrollerte fremdeles Fiat-konsernet med 30,4 prosent av aksjene i 2012.

I 2011 ble produksjon av busser, lastebiler og anleggsmaskiner skilt ut, og holdingselskapet Fiat Industrial dannet. Selskapet overtok Fiats aksjemajoritet i CNH Global, som i 2013 ble fusjonert med for å danne CNH Industrial.

I januar 2014 ble Chrysler Corporation slått sammen med Fiat, og konsernet fikk navnet Fiat Chrysler Automobiles. Konsernets solgte omkring 4,05 millioner kjøretøy i 2020 og var det sjette største bilindustrikonsernet i verden.

I oktober 2019 inngikk Fiat Chrysler Automobiles avtale om å slå seg sammen med PSA, som eide Citröen og Peugeot. Sammenslåingen var gjennomført i januar 2021 til det nye selskapet Stellantis.

Fiat-konsernet har hatt stor økonomisk og kulturell betydning i Italia, særlig i etterkrigstiden. Under den italienske økonomiske oppgangen i 1950- og 60-årene, også kjent som det «økonomiske mirakelet», spilte Fiat en viktig rolle i den nasjonale økonomien. Bilindustrien var blant de viktigste industrisektorene da Italia gikk fra å være et jordbruksland til å bli et industrialisert land med betydelig eksport til utlandet.

Modeller som Fiat 600 (produsert fra 1955) og den nye Fiat 500 (fra 1957) ble symboler på den økonomiske oppgangen. For første gang var bilen ikke bare en luksusvare for de få, men ble tilgjengelig for arbeiderklassefamilier, noe som omdefinerte konseptene fritid, turisme og individuell frihet.

I denne perioden førte etterspørselen etter arbeidskraft til en massiv migrasjonsstrøm til Torino-fabrikkene, først og fremst fra Sør-Italia. Dette fikk stor betydning både for Italias demografi og for byutviklingen i Torino. Befolkningsveksten i Torino var svært stor i etterkrigstiden: I 1951 hadde byen 719 000 innbyggere og ti år senere over én million. I 1980- og 1990-årene begynte folketallet å synke i takt med at antallet ansatte i Fiat-konsernet også sank.

I 1970-årene hadde Fiat over 100 000 ansatte bare i Torino. For å håndtere de store massene av arbeidere skapte bedriften et omfattende velferdssystem som inkluderte boliger for de ansattes familier, bedriftshelsetjenester, voksenopplæringstilbud, sommerleirer for arbeidernes barn o.l.

I 1960- og 1970-årene var det også en rekke konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstakere ved Fiat-fabrikkene. Streiker var vanlige, og fagforeningene i bilindustrien spilte en viktig rolle for å forbedre arbeidernes lønn og arbeidsvilkår, ikke bare lokalt, men også for arbeidstakere i andre sektorer.

• Chrysler Corporation
• Fiat (bilmerke)
• Økonomi og næringsliv i Italia
• Italias historie fra 1945 til 1990