De fĂžrste faktiske forsĂžkene pĂ„ Ă„ nĂ„ Sydpolen fant sted tidlig pĂ„ 1900-tallet. Discovery-ekspedisjonen (1901â1904) under ledelse av den britiske marineoffiseren Robert Falcon Scott var den fĂžrste som aktivt forsĂžkte Ă„ finne en rute fra kysten inn til Sydpolen. Med pĂ„ denne ekspedisjonen var Ernest Shackleton, som senere kom tilbake til Antarktis som leder for Nimrod-ekspedisjonen (1907â1909), der han og tre andre ekspedisjonsmedlemmer gjorde et nytt forsĂžk pĂ„ Ă„ nĂ„ polpunktet. Shackleton og hans menn ble tvunget til Ă„ snu da de var bare 180 kilometer fra mĂ„let, pĂ„ 88° 23' grader sĂžrlig bredde.
Den fÞrste som nÄdde helt frem til Sydpolen var Roald Amundsen. Han og fire andre medlemmer av Amundsens antarktisekspedisjon nÄdde sydpolpunktet 14. desember 1911, fem uker fÞr Robert F. Scott, som pÄ nytt hadde forsÞkt seg pÄ Ä nÄ Sydpolen etter Ä ha feilet under Discovery-ekspedisjonen noen Är tidligere. Ferden mot Sydpolen ble et kapplÞp mellom disse to.
20. oktober 1911 forlot Roald Amundsen ekspedisjonsbasen Framheim sammen Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting. De satte kurs for Sydpolen pÄ ski og med hundespann. Etter Ä ha nÄdd polpunktet 14. desember 1911, kom den norske ekspedisjonen tilbake til Framheim 26. januar 1912, etter Ä ha tilbakelagt 2600 kilometer pÄ 99 dager.
Scotts ekspedisjon startet fra sin base 1. november 1911. Ekspedisjonen, som bestod av til sammen 17 mann, la av gÄrde med motorsleder, ponnier og hunder. Det siste stykket inn til polpunktet gikk Scott til fots sammen med Edward A. Wilson, Edgar Evans, Lawrence Oates og Henry R. Bowers. Disse fem nÄdde Sydpolen 17. januar 1912, der de fant Amundsens telt og inne i det et skrin som inneholdt et brev med fÞlgende hilsen til Scott:
«KjÊre kaptein Scott. Siden De trolig er den fÞrste som besÞker dette omrÄdet etter oss, ber jeg Dem vennligst om Ä fÄ videresendt dette brevet til Kong Haakon VII. Hvis De kan benytte Dem av noen av de gjenstander som ligger igjen i teltet, sÄ nÞl ikke med det. Beste hilsener, og Þnske om at De kommer trygt tilbake. Deres hengivne, Roald Amundsen.»
Etter en strabasiÞs tur tilbake, der de manglet bÄde mat og brensel, og hvor de ble rammet av skjÞrbuk, forfrysninger og koldbrann, slo Scott og hans fÞlge opp teltet for siste gang 21. mars 1912. Her dÞde de alle sammen. De ble funnet og deretter begravd av en unnsetningsekspedisjon vÄren etter.
Teltet som Amundsen lot stÄ igjen pÄ Sydpolen er i dag fredet som kulturminne nummer 80 pÄ listen over historiske steder og minnesmerker under Antarktistraktaten.
Amundsens sydpolsbragd hadde stor betydning for nasjonsbyggingen i Norge, som hadde vunnet sin selvstendighet kun fÄ Är tidligere ved unionsopplÞsningen i 1905. De vitenskapelige resultatene fra bÄde Amundsens og Scotts ekspedisjoner var betydelige. Amundsens teknikk og fremgangsmÄte dannet skole for etterfÞlgende polarforskere.
Etter det store kapplĂžpet mellom Roald Amundsen og Robert F. Scott var det langt mellom sydpolsekspedisjonene. En milepĂŠl ble nĂ„dd 29. november 1929, da den amerikanske admiralen Richard Byrd, sammen tre andre ekspedisjonsmedlemmer, gjennomfĂžrte den fĂžrste flyvningen over Sydpolen. En annen viktig milepĂŠl ble nĂ„dd da den fĂžrste vellykkede krysningen av Antarktis over Sydpolen ble gjennomfĂžrt under Det internasjonale geofysiske Ă„r (1957â1958), under ledelse av den britiske geologen Vivian Ernest Fuchs, og med den newzealandske Edmund Hillary som leder av stĂžttegruppen.
-en.svg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.
Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.