automatgir

CVT-girkasse (engelsk Continuously Variable Transmission, 'kontinuerlig variabel overføring') er en type automatgir der girene er byttet ut med to sett med koniske drev som står mot hverandre. Ett sett står på inngående aksel og ett sett står på utgående aksel. Overføringen mellom dem er en stålforsterket kilereim.

Hastigheten på utgående aksel endres ved å enten få de to drevene på inngående aksel til å gå nærmere hverandre eller lenger fra hverandre, eller å få drevene på utgående aksel til å gå nærmere eller lenger fra hverandre.

Automatisk gir må ikke forveksles med en manuell girkasse som er automatisk styrt (også kalt sekvensiell girkasse).

Ulempen med automatgirkasser er at de er dyrere å produsere enn manuelle girkasser. De er også mye tyngre, noe som påvirker drivstofforbruket og eksosutslippene. Flere bilfabrikanter har gitt uttrykk for å fjerne ordinære manuelle girkasser fra deres utstyrsvalg til fordel for automatisk styrte manuelle girkasser. Denne typen girkasse var lenge ikke like behagelig å kjøre som en ordinær automatisk girt bil, men teknologien forbedres stadig.

En automatisk styrt manuell girkasse har kløtsj på samme måte som i en manuell girkasse for å frikoble drivverket fra motoren, men kløtsjpedalene mangler. Kløtsjen aktiveres elektronisk, og det brukes en eller to kløtsjer. De kan være av samme type i vanlige manuelle girkasser, men det brukes også «våte kløtsjer» (ligger i olje).

Det finnes flere typer, alt fra ordinære manuelle girkasser som har en elektromotor som styrer giring og en elektromotor som aktiviserer kløtsjen når dette trengs, til girkasser med to inngående akslinger der den ene akslingen besitter første, tredje og femte gir, mens den andre akslingen besitter andre, fjerde og sjette gir. Når bilen kjøres i tredje gir har den andre akslingen fjerde gir klart, slik at når farten tilsier at dette giret trengs, så blir skiftet mer sømløst. Også disse girkassene er elektronisk styrt og overvåker fart og belastning for å være mer i forkant av behov. Ved å overvåke føreren sitt gasspådrag eller bremsing, vet styreenheten for girkassen om den skal gjøre klar et gir opp eller ned.

Planetgir er en veldig gammel utvekslingsmetode som er blitt vanlig spesielt i hybridbiler, men finnes også i biler med forbrenningsmotor. Planetgir tar liten plass og tåler store belastninger.

I kombinasjon med forbrenningsmotorer består girkassen av flere sett planetgir. Hybrider har ofte bare ett sett planetgir.

Et planetgir består av et stort tannhjul med «tennene» på innsiden (ringhjul). På innsiden er det tre eller flere små tannhjul (planetgir). I senteret med kraften fra motoren sitter solhjulet. (Se artikkelen om planetgir for mer informasjon.) Ved hjelp av elektronisk styring kan ett eller flere av drevene låses, og rotasjonen vil skape forskjellig utveksling alt etter hvilket drev som er låst.